Syke ting - part quatre!

Hei igjen - påska nærmer seg slutten, og dagliglivet innhenter i alle fall dere snart! Dermed er det på sin plass med litt syke ting fra turen vår. Som turist i fremmede land, opplever en naturligvis mye rart, og her er et lite knippe av våre rare opplevelser den siste tida:

1. Høyde
De siste tre ukene har vi levd i høyden, sånn omtrent 3.500 - 4.000 meter over havet. Den ekstreme høyden og tynne lufta resulterer i en del mindre heldige bivirkninger. Vi nevner i fleng: svimmelhet, kvalme, slapphet og forvirrelse. Bare det å gå opp en trapp er en påkjenning. Lungene er sprengt og en hiver etter pusten og hveser og peser som en 89 år gammel storrøyker.

2. Fremmed mat- og bakteriekultur
Når du blir servert kokain-te, skjønner du at du ikke lenger er i Norge. Den fremmede maten resulterer også i en del ugreie ting som magesjau og diaré. Og naturligvis var det de nyankomne som fikk slite, vi andre har jo reist en stund og blitt vant med bakteriene - trodde vi. Det viste seg nemlig at både Mette og Gunvor ikke helt fikk slippe unna. Sistnevnte var på do hele 21 - tjueen - ganger i løpet av tre dager. (Ja, vi teller...)

3. Doer og dobesøk
Toalettene her i Sør-Amerika kan være en påkjenning for enhver. Heldigvis har ikke doene Asia-standard, men offentlige toaletter kan være tøffe. Dessuten kan en ikke spyle ned toalettpapir i doene, det brukte papiret skal kastes i ei bøtte ved doen. Det synes vi europeere er det ekleste i verden, derfor spyler vi ned papiret likevel. Resultat: en rekke tette doer og sinte hotellverter.
Og med den allerede nevnte diareen, må en også på do på meget ukurante tidspunkter, som for eksempel på bussen mellom Peru og Bolivia. Dette måtte Gunvor, med det resultat at dodøra på bussen gikk i vranglås (evnt. at den slitte låsen falt av..). Der sto Gunvor og dundret på døra i lang tid (vi andre hørte på musikk..), til slutt oppfattet vi alvoret - men døra ville ikke opp! Flere passasjerer hjalp til, og hele bussen engasjerte seg. (Se bilde!) Det hele endte med at Anders måtte fram til sjåføren og stotre i vei om at "la puerta es imposible". Resultat: bussen måtte stoppe og sjåføren måtte finne fram skrutrekkeren. Først etter ti minutter gikk døra opp! Kommentar fra Gunvor: "Gudskjelov at jeg ikke har klaustrofobi!"

4. Andre turister
Naturligvis er det andre turister her i Sør-Amerika. Et folkeslag det flommer over av, er israelere. Israelerene er OVER ALT, og alltid sammen! Hvor hen en går hører en de hebraiske harkelydene. På alle hoteller henger det lapper på hebraisk, til og med menyene er på hebraisk! Vi har lurt på om det kan vaere flere israelere mellom 20 og 25 igjen i Israel.
På hostellet vårt i Cusco, Peru var det kun oss og 35 israelere, og det var som å være på en evigvarende fjortisfest igjen. De holdt det gående natta igjennom, og hver morgen var det blitt nye kjærestepar, sjalusi, dramaer, slåsskamper og annet tullball. Med fare for å være politisk ukorrekt (men det har aldri vært mi greie..) må vi innrømme at vi begynner å bli lei!

5. Transportmetoder
Det blir mange timer i buss, men av og til mangler det infrastruktur. Da må kreative løsninger tas i bruk! Som for eksempel i Bolivia, der det ikke akkurat bugner av bruer og tunneler. Når vi skal krysse ei elv eller et sund, må det tas i bruk båter. På bildet er bussen vår (med bagasjen på taket) på vei over sundet i en lekter. Vi passasjerer ble stappet inn i en liten motorbåt og fraktet over sundet, som ikke var særlig breiere enn et par hundre meter.