Hei igjen alle sammen!
Her kommer siste blogginnlegg fra afrikaturen. Siden de to dagene i masaileiren (som for øvrig endte med en ukjent mengde loppebitt)har vi busset til Mombasa, Kenya og tilbrakte et par fantastiske dager på de flotte strendene litt sør for byen. Det ble noen etterlengtede late dager, med mye sol og fantastisk mat på kveldene.
Etter en dag i Mombasa fartet vi sørover til Dar es-Salaam og tok ferja ut til Zanzibar for flere late dager i solsteika. Den siste uka har vi tilbrakt i Nungwi på nordspissen av øya. Her er det nydelige strender, azurblått hav og deilig mat - med andre ord en genial avslutning på turen vår!
Det er kanskje litt råfrekt overfor dere å klage på varmen, men vi gjør det nå likevel. På dagen er det rundt 35 grader og sola steiker, da er det deilig å kunne dyppe seg i den 28 grader varme sjøen. Vi er i alle fall fornøyde med å være knallbrune i desember - alle unntatt Mette som må holde seg i skyggen på grunn av bivirkninger fra malariatablettene.
Ellers har vi ikke gjort all verdens - Mette og jeg har fått tatt oss et par dykk. Ikke det mest spennende å se, men vi fikk da med oss noen fisker og skilpadder.
Legger ut noen misunnelsesverdige bilder fra de siste dagene, ønsker dere en god dag i kulda og sludden der hjemme:)
Mandag reiser vi tilbake til Dar es-Salaam og tirsdag flyr vi hjem og lander i Oslo 23.30 på kvelden. Vi sees snart!
Reisegjengen.
Anders sin store verden
En blogg om uforglemmelige reiser.
14. desember 2007
3. desember 2007
To dager i Masai-land
Hei igjen - nå er bloggen atter oppdatert, og denne gang med bilder. Hurra for det "raske" nettet i Kenya!
De siste dagene har det ikke skjedd all verdens. Vi har forlatt Tanzania for noen dager og busset til Mombasa, den største kystbyen i Kenya. Her nyter vi late dager på stranda, litt sør for Mombasa. Herlig å se at brunfargen får satt seg i desember:)
Rett før vi forlot Tanzania, fikk vi den unike muligheten å tilbringe to dager med en masai-familie, noen mil utenfor Arusha i Nord-Tanzania. Takket være Jan Gunnars kompis, Isaya, fikk vi lov å møte familien hans og se hvordan masaiene lever. Og her var det mildt sagt en total forskjell fra vår måte å leve på!
Det var nesten som om tida ble skrudd flere tusen år tilbake, og det ble et fascinerende møte med et fantastisk stammefolk. Maken til kloke, humoristiske og sympatiske mennesker skal en lete lenge etter. Vi ble tatt imot med åpne armer og ble tilbudt både geitemelk-te, maisdeig og annet som masaiene lever av. Faren til Isaya har to koner, og hver av konene bodde i hver sin leirhytte (laget av leire og kumøkk).
I tillegg bestemte familien at de skulle slakte ei geit til ære for oss og som takk for at vi kjøpte to kyr til familien. (Masaienes myntenhet er kyr, derav masai-utrykket "Tid er ku") Vi fikk overvære slaktinga, og fikk også tilbudet om å slurpe i oss det ferske geiteblodet (noe vi høflig takket nei til.)
Kveldene ble tilbrakt ute under en fantastisk stjernehimmel, foran bålet og med ekte tradisjonell dans og hopping. Masaiene er kjente for sin hoppe-dans som danses av krigerne - dvs. mennene mellom rundt 15 og 30 år. Hvilken følelse det var å sitte der foran bålet midt i den afrikanske natta og høre de magiske kampropene fra ekte masaikrigere. En opplevelse vi kommer til å huske resten av livet.
Ikke bare fikk vi delte i noe ingen andre turister får, vi fikk også nye venner. Og Jan Gunnar: store hilsener overbringes deg fra Isaya og resten av familien, de kan ikke vente til du kommer tilbake i april.
Legger ut noen bilder fra masaibesøket vårt, bildetekster ligger på bunnen av posten. Har også lagt ut bilder fra safarien vår under her, husk også at du kan trykke på bildene for å få dem større.
Nå nyter vi deilige og solrike dager her i Kenya, og torsdag når vi reisens siste stopp: Zanzibar.
Håper alle har det fint der hjemme! Store hilsener fra reisegjengen
De siste dagene har det ikke skjedd all verdens. Vi har forlatt Tanzania for noen dager og busset til Mombasa, den største kystbyen i Kenya. Her nyter vi late dager på stranda, litt sør for Mombasa. Herlig å se at brunfargen får satt seg i desember:)
Rett før vi forlot Tanzania, fikk vi den unike muligheten å tilbringe to dager med en masai-familie, noen mil utenfor Arusha i Nord-Tanzania. Takket være Jan Gunnars kompis, Isaya, fikk vi lov å møte familien hans og se hvordan masaiene lever. Og her var det mildt sagt en total forskjell fra vår måte å leve på!
Det var nesten som om tida ble skrudd flere tusen år tilbake, og det ble et fascinerende møte med et fantastisk stammefolk. Maken til kloke, humoristiske og sympatiske mennesker skal en lete lenge etter. Vi ble tatt imot med åpne armer og ble tilbudt både geitemelk-te, maisdeig og annet som masaiene lever av. Faren til Isaya har to koner, og hver av konene bodde i hver sin leirhytte (laget av leire og kumøkk).
I tillegg bestemte familien at de skulle slakte ei geit til ære for oss og som takk for at vi kjøpte to kyr til familien. (Masaienes myntenhet er kyr, derav masai-utrykket "Tid er ku") Vi fikk overvære slaktinga, og fikk også tilbudet om å slurpe i oss det ferske geiteblodet (noe vi høflig takket nei til.)
Kveldene ble tilbrakt ute under en fantastisk stjernehimmel, foran bålet og med ekte tradisjonell dans og hopping. Masaiene er kjente for sin hoppe-dans som danses av krigerne - dvs. mennene mellom rundt 15 og 30 år. Hvilken følelse det var å sitte der foran bålet midt i den afrikanske natta og høre de magiske kampropene fra ekte masaikrigere. En opplevelse vi kommer til å huske resten av livet.
Ikke bare fikk vi delte i noe ingen andre turister får, vi fikk også nye venner. Og Jan Gunnar: store hilsener overbringes deg fra Isaya og resten av familien, de kan ikke vente til du kommer tilbake i april.
Legger ut noen bilder fra masaibesøket vårt, bildetekster ligger på bunnen av posten. Har også lagt ut bilder fra safarien vår under her, husk også at du kan trykke på bildene for å få dem større.
Nå nyter vi deilige og solrike dager her i Kenya, og torsdag når vi reisens siste stopp: Zanzibar.
Håper alle har det fint der hjemme! Store hilsener fra reisegjengen
30. november 2007
Safari på Serengeti
Heisann!
Vi stortrives her i Tanzania og har hatt noen fantastiske dager med safari i utrolig vakker natur. Vi valgte en grei pakkeløsning til 520 dollar hver med tre overnattinger og mat inkludert.
Det ble en utrolig reise gjennom tre nasjonalparker, med masse spennende dyr, nydelig mat og netter med masse vanvittige dyrelyder. Den ene natta vandret en rekke bøfler rett utenfor teltene våre. Det høres kanskje ikke så dramatisk ut, men bøflene er veldig aggressive og går ikke av veien for å drepe et menneske.
Det største på safarien var definitivt da vi så løver. På en bergknatt lå fire store hunnløver og slappet av i solsteika, og vi kunne kjøre tett innpå. Helt fantastisk å vaere kun noen få meter fra en løve i sitt rette element. I tillegg så vi neshorn, elefanter, sjiraffer, bøfler, sebraer, hyener, sjakaler og masse andre spennende dyr. Den siste dagen var vi i Ngoro Ngoro, et krater som en gang var Afrikas høyeste fjell. Et kraftig vulkanutbrudd gjorde imidlertid at fjellet kollapset og dannet et digert krater med masse fruktbar beitemark for villdyrene. Det var en storslagen opplevelse å stå nedi det enorme krateret og kikke rundt, for min del er Tanzania et av de aller vakreste landene jeg har vaert i.
Lørdag reiser vi til Mombasa, Kenya for noen deilige og late stranddager, deretter følger ti nye dager med - nettopp strandliv - på Zanzibar. Håper dere nyter sludd og regn der hjemme:)
Store hilsener fra Anders, Mette, Theis og Ragnhild. (klikk på bildene for å se dem i stort format.)
Vi stortrives her i Tanzania og har hatt noen fantastiske dager med safari i utrolig vakker natur. Vi valgte en grei pakkeløsning til 520 dollar hver med tre overnattinger og mat inkludert.
Det ble en utrolig reise gjennom tre nasjonalparker, med masse spennende dyr, nydelig mat og netter med masse vanvittige dyrelyder. Den ene natta vandret en rekke bøfler rett utenfor teltene våre. Det høres kanskje ikke så dramatisk ut, men bøflene er veldig aggressive og går ikke av veien for å drepe et menneske.
Det største på safarien var definitivt da vi så løver. På en bergknatt lå fire store hunnløver og slappet av i solsteika, og vi kunne kjøre tett innpå. Helt fantastisk å vaere kun noen få meter fra en løve i sitt rette element. I tillegg så vi neshorn, elefanter, sjiraffer, bøfler, sebraer, hyener, sjakaler og masse andre spennende dyr. Den siste dagen var vi i Ngoro Ngoro, et krater som en gang var Afrikas høyeste fjell. Et kraftig vulkanutbrudd gjorde imidlertid at fjellet kollapset og dannet et digert krater med masse fruktbar beitemark for villdyrene. Det var en storslagen opplevelse å stå nedi det enorme krateret og kikke rundt, for min del er Tanzania et av de aller vakreste landene jeg har vaert i.
Lørdag reiser vi til Mombasa, Kenya for noen deilige og late stranddager, deretter følger ti nye dager med - nettopp strandliv - på Zanzibar. Håper dere nyter sludd og regn der hjemme:)
Store hilsener fra Anders, Mette, Theis og Ragnhild. (klikk på bildene for å se dem i stort format.)
22. november 2007
Folkemord og framtidstro
Heisann!
Naa er vi i Arusha, Tanzania og holder paa aa ordne safari fra loerdag og fire dager framover. Gleder oss til aa see loever og elefanter!
Vi har det fin-fint og har nettopp kommet fra Rwanda, et land mange groesser av. Det er det imidlertid ingen grunn til, Rwanda er ett av de flotteste landene jeg i alle fall har vaert i. Menneskene var superhyggelige og saa glade for at turistene vender tilbake. At over 700.000 mennesker ble slaktet ned for kun 13 aar siden, var det ingen spor av i dag. Hutuer og tutsier eksisterer ikke lenger, naa er det kun "rwandere", og folk lever tilsynelatende fredelig side om side.
I Kigali var det naturligvis minnessenteret for folkemordet som var det store for vaar del. En sterk utstilling, med sterke bilder og grusomheter. Utrolig at mennesker kan faa seg til aa gjore noe slikt, men ogsaa godt aa se at et samfunn kan komme seg videre etter noe saa blodig som folkemordet i 1994. Utenfor senteret laa det en rekke betongblokker (se bildet oeverst). Under hver blokk var det en massegrav, med tilsammen 50.000 mennesker. Aa se et skilt hvor det staar "Please, do not step on mass graves" gjorde i alle fall intrykk paa meg.
Onsdag floey vi i propellfly fra Kigali til Kilimanjaro. Flyselskapet var Rwandair (garantert svartelistet av EU), og det var overhodet ingen sikkerhetsinstrukser eller noe. Turen gikk imidlertid fabelaktig, og vi var storfornoeyde! Her i Arusha er ogsaa Rwanda-tribunalen, saa i dag fikk vi med oss litt av rettsforhandlingene til noen av dem som staar tiltalt for folkemordet i 1994. Veldig spennende!
Fikk ikke tid til aa laste opp flere bilder, nettet her i Oest-Afrika er som en reise tilbake til 1996 med modem og sider som slutter aa laste naar de foeler for.. Aaaargh! Det siste bildet er av oss i Kigali, en flott utsikt over en flott by. (La vel egentlig ut det bildet, slik at foreldrene vaare kunne se at vi har det greit!) Vi har det storveis og gleder oss til safari! Flere oppdateringer og bilder kommer snart. Anders og gjengen.
16. november 2007
Utrolige Uganda!
Hei igjen, alle sammen!
Her kommer en etterlengtet oppdatering fra oss afrikafarere, dessverre uten bilder denne gang (orker ikke tanken på å laste opp bilder på et utrolig treigt ugandisk nett..)
Vi har det superbra, og koser oss i tropiske Uganda, på nordsida av Victoriasjøen. Et utrolig nydelig land med store kontraster - spesielt i forhold til det vi er vant med i den vestlige verden. Her mangler mye grunnleggende, som skolegang, helsetjenester og infrastruktur. Veiene er humpete, og strømmen kommer som det passer den. Først 22 timer med strøm, deretter 26 timer uten. Grunnen er helt enkelt at Uganda ikke klarer å produsere nok energi til å kunne dekke behovet. Uvant for oss bortskjemte nordmenn!
Kampala, hovedstaden her i Uganda, er et kaos av mennesker, humpete "fortauer", minibusser og mopeder. Og midt i infernoet elter vi rundt, utrolig at det går så godt som det gjør! :)
Ukas store hendelse var utvilsomt raftinga i Nilen. Vi tok buss til Jinja, rundt åtte mil øst for Kampala. Nilen starter fra Victoriasjøen og slynger seg nedover mot Middelhavet utenfor Egypt. Vi raftet altså ved Nilens kilde, blant krokodiller og tsetse-fluer, og ned noen vanvittige stryk med enorme bølger. Det var en utrolig følelse å bli slynget ut av gummibåten og uti Nilens frådende vannmasser, vi har masse fantastiske bilder, så følg med når nettet blir raskere i Tanzania (forhåpentligvis!).
Lørdag slenger vi oss på bussen til Kigali, Rwanda. Der blir minnesmuseet for folkemordet i 1994 det store høydepunktet (om man kan kalle noe så dystert for et høydepunkt..) Spennende blir det uansett. Etter et par dager i Rwanda, reiser vi videre til Tanzania for safari i Serengeti!
Vi har det storveis og holder oss unna malariamygg, slanger og tsetse-fluer! Håper dere der hjemme har det fint, holdt oss oppdatert om tingenes tilstand og nyheter! Store klemmer fra Anders, Mette, Theis og Ragnhild
Her kommer en etterlengtet oppdatering fra oss afrikafarere, dessverre uten bilder denne gang (orker ikke tanken på å laste opp bilder på et utrolig treigt ugandisk nett..)
Vi har det superbra, og koser oss i tropiske Uganda, på nordsida av Victoriasjøen. Et utrolig nydelig land med store kontraster - spesielt i forhold til det vi er vant med i den vestlige verden. Her mangler mye grunnleggende, som skolegang, helsetjenester og infrastruktur. Veiene er humpete, og strømmen kommer som det passer den. Først 22 timer med strøm, deretter 26 timer uten. Grunnen er helt enkelt at Uganda ikke klarer å produsere nok energi til å kunne dekke behovet. Uvant for oss bortskjemte nordmenn!
Kampala, hovedstaden her i Uganda, er et kaos av mennesker, humpete "fortauer", minibusser og mopeder. Og midt i infernoet elter vi rundt, utrolig at det går så godt som det gjør! :)
Ukas store hendelse var utvilsomt raftinga i Nilen. Vi tok buss til Jinja, rundt åtte mil øst for Kampala. Nilen starter fra Victoriasjøen og slynger seg nedover mot Middelhavet utenfor Egypt. Vi raftet altså ved Nilens kilde, blant krokodiller og tsetse-fluer, og ned noen vanvittige stryk med enorme bølger. Det var en utrolig følelse å bli slynget ut av gummibåten og uti Nilens frådende vannmasser, vi har masse fantastiske bilder, så følg med når nettet blir raskere i Tanzania (forhåpentligvis!).
Lørdag slenger vi oss på bussen til Kigali, Rwanda. Der blir minnesmuseet for folkemordet i 1994 det store høydepunktet (om man kan kalle noe så dystert for et høydepunkt..) Spennende blir det uansett. Etter et par dager i Rwanda, reiser vi videre til Tanzania for safari i Serengeti!
Vi har det storveis og holder oss unna malariamygg, slanger og tsetse-fluer! Håper dere der hjemme har det fint, holdt oss oppdatert om tingenes tilstand og nyheter! Store klemmer fra Anders, Mette, Theis og Ragnhild
Stikkord:
Kampala,
Nilen,
rafting,
tsetse-fluer,
Uganda
10. november 2007
Sprøe Johannesburg
Hei på dere!
Nå har vi tilbrakt et par dager i Johannesburg, og hvilken gla'merkelig by! Her er det så farlig at alle hus er innegjerdet bak høye murer, piggtråder og elektriske gjerder. Vi bor på et hostell på den "riktige" sida av byen, og her får vi ikke lov å gå noe sted uten å bli kjørt over alt. Vi føler oss som i et fengsel! I går klarte vi å snike oss ut til et superamerikanisert spisested og dørvakta møtte oss med følgende kommentar: "Did you guys walk?!?" Ergo- i denne byen går man aldri, man blir kjørt over alt!
Ellers har vi vært i Apartheid-museet, ganske morsomt at man har et museum over noe som på mange måter eksisterer fremdeles. Selv om apartheid offisielt ble avskaffet i 1994, er det fremdeles enorme ulikheter mellom de rike hvite og de lutfattige svarte. Det er vondt å se den grusomme urettferdigheten, og måten de overlegne hvite fremdeles behandler afrikenerne på. Utrolige ti millioner sørafrikanere har hiv/aids, noe som tilsvarer 25 prosent av befolkningen - og en trenger ikke være noen Sherlock Holmes for å forstå at de fleste av disse er svarte.
I tillegg er mange av de hvite svært overvektige, mens de svarte er slanke og tynne. Ingen tvil om hvem som gosser seg mest her, nei. Og for å slippe unna all kriminaliteten og de "farlige svarte", gjerder altså de hvite seg inn bak piggtrådgjerder og alarmsystemer. Helt sykt.
I dag var vi i Soweto, slummen der Nelson Mandela og Desmond Tutu vokste opp. Her startet også de store opptøyene som var begynnelsen på slutten av apartheid-regimet. Veldig spennende å få se dette, og ikke minst gøy å endelig få se det ekte Sør-Afrika!
Vi har det fin-fint, og i morra (søndag) flyr vi til Entebbe, Uganda. Det blir helt vanvittig å komme dit, vi gleder oss!
Håper alle har det flott hjemme i kulda - ny rapport følger snart!
Hilsen Mette, Theis og Anders
Nå har vi tilbrakt et par dager i Johannesburg, og hvilken gla'merkelig by! Her er det så farlig at alle hus er innegjerdet bak høye murer, piggtråder og elektriske gjerder. Vi bor på et hostell på den "riktige" sida av byen, og her får vi ikke lov å gå noe sted uten å bli kjørt over alt. Vi føler oss som i et fengsel! I går klarte vi å snike oss ut til et superamerikanisert spisested og dørvakta møtte oss med følgende kommentar: "Did you guys walk?!?" Ergo- i denne byen går man aldri, man blir kjørt over alt!
Ellers har vi vært i Apartheid-museet, ganske morsomt at man har et museum over noe som på mange måter eksisterer fremdeles. Selv om apartheid offisielt ble avskaffet i 1994, er det fremdeles enorme ulikheter mellom de rike hvite og de lutfattige svarte. Det er vondt å se den grusomme urettferdigheten, og måten de overlegne hvite fremdeles behandler afrikenerne på. Utrolige ti millioner sørafrikanere har hiv/aids, noe som tilsvarer 25 prosent av befolkningen - og en trenger ikke være noen Sherlock Holmes for å forstå at de fleste av disse er svarte.
I tillegg er mange av de hvite svært overvektige, mens de svarte er slanke og tynne. Ingen tvil om hvem som gosser seg mest her, nei. Og for å slippe unna all kriminaliteten og de "farlige svarte", gjerder altså de hvite seg inn bak piggtrådgjerder og alarmsystemer. Helt sykt.
I dag var vi i Soweto, slummen der Nelson Mandela og Desmond Tutu vokste opp. Her startet også de store opptøyene som var begynnelsen på slutten av apartheid-regimet. Veldig spennende å få se dette, og ikke minst gøy å endelig få se det ekte Sør-Afrika!
Vi har det fin-fint, og i morra (søndag) flyr vi til Entebbe, Uganda. Det blir helt vanvittig å komme dit, vi gleder oss!
Håper alle har det flott hjemme i kulda - ny rapport følger snart!
Hilsen Mette, Theis og Anders
7. november 2007
Danser med haier
Heisann!
Her følger en oppdatering fra oss i Sør-Afrika, og vi trives fremdeles like godt her på Afrikas sydspiss!
Den desidert største begivenheten for oss hittil, skjedde i dag: da svømte vi nemlig med hvithaier, verdens farligste haiart! Vi ble stappet oppi et lite bur og ble deretter senket ned i sjøen. Og der, bare et par meter unna oss, svømte beistene! En helt fantastisk opplevelse, til sammen så vi fem hvithaier. Helt imponerende!
Ikke fullt så imponerende var reisefølget vårt, bestående av noen briter, italienere og andre EU-borgere. Til sammen var vi 20 stykker,og åtte av oss skulle se haiene fra buret, resten skulle foelge med fra båten. Vi ble alle fortalt at det ville bli røff sjø, men tror du ikke de walisiske husmødrene og de italienske småbarnsforeldrene gomlet og åt seg gjennom hele morgenen? Og for det måtte de i sannhet betale, en etter en måtte de bukke under og lene seg over rekka og spy. Så ille var det at italienerne måtte kaste ungen til mannskapet for å kunne få spydd. Dermed fikk tre firedeler av gjestene ikke se annet enn frokosten i retur. Vi slapp heldigvis unna, men så er vi jo naturligvis ekte sjøulker fra Farsund! (Og Gunvor og Monica: dette var for småbølger å regne, turen var ikke i naerheten av Blue Hole-turen i Belize!)
Ellers har vi besøkt Kapp det Gode Håp! Olav, kjaeresten til Pernille, kjørte oss til det sørvestligste punktet i Afrika. Det er her Det Indiske Hav og Atlanterhavet møtes, og mange skip har måttet gi tapt her. Et fantastisk skue!
Torsdag flyr vi fra Cape Town til Johannesburg - for øvrig verdens nest mest kriminelle storby i verden (Bogota i Colombia er visst nok den verste. Kabul og Bagdad er ikke medregnet)Men for å berolige dere foreldre, har vi skaffet husly i en svaert trygg del av byen, så ingen fare med oss!
Nå skal haifesten feires med et festmåltid og påfølgende kortspilling her i Cape Town! Det kommer en oppdatering før vi reiser til Uganda søndag, så følg med og fortsett å kommentere!
Store hilsener fra Afrikagjengen
Bildetekster:
1. Dette synet moette oss i dag! Helt fantastisk opplevelse!
2. Her senkes vi ned i haiburet, klare for aa se havets farligste rovdyr ansikt til ansikt.
3. Klare for hvithaidykking.
4. Gjengen samlet paa Afrikas sydvestligste punkt.
5. Smaa, soete afrikanske pingviner eltende rundt paa stranda. Dyrelivet er fascinerende, og vi maatte braastoppe paa hovedveien paa grunn av en skokk bavianer som kom rekende over veibanen.
Her følger en oppdatering fra oss i Sør-Afrika, og vi trives fremdeles like godt her på Afrikas sydspiss!
Den desidert største begivenheten for oss hittil, skjedde i dag: da svømte vi nemlig med hvithaier, verdens farligste haiart! Vi ble stappet oppi et lite bur og ble deretter senket ned i sjøen. Og der, bare et par meter unna oss, svømte beistene! En helt fantastisk opplevelse, til sammen så vi fem hvithaier. Helt imponerende!
Ikke fullt så imponerende var reisefølget vårt, bestående av noen briter, italienere og andre EU-borgere. Til sammen var vi 20 stykker,og åtte av oss skulle se haiene fra buret, resten skulle foelge med fra båten. Vi ble alle fortalt at det ville bli røff sjø, men tror du ikke de walisiske husmødrene og de italienske småbarnsforeldrene gomlet og åt seg gjennom hele morgenen? Og for det måtte de i sannhet betale, en etter en måtte de bukke under og lene seg over rekka og spy. Så ille var det at italienerne måtte kaste ungen til mannskapet for å kunne få spydd. Dermed fikk tre firedeler av gjestene ikke se annet enn frokosten i retur. Vi slapp heldigvis unna, men så er vi jo naturligvis ekte sjøulker fra Farsund! (Og Gunvor og Monica: dette var for småbølger å regne, turen var ikke i naerheten av Blue Hole-turen i Belize!)
Ellers har vi besøkt Kapp det Gode Håp! Olav, kjaeresten til Pernille, kjørte oss til det sørvestligste punktet i Afrika. Det er her Det Indiske Hav og Atlanterhavet møtes, og mange skip har måttet gi tapt her. Et fantastisk skue!
Torsdag flyr vi fra Cape Town til Johannesburg - for øvrig verdens nest mest kriminelle storby i verden (Bogota i Colombia er visst nok den verste. Kabul og Bagdad er ikke medregnet)Men for å berolige dere foreldre, har vi skaffet husly i en svaert trygg del av byen, så ingen fare med oss!
Nå skal haifesten feires med et festmåltid og påfølgende kortspilling her i Cape Town! Det kommer en oppdatering før vi reiser til Uganda søndag, så følg med og fortsett å kommentere!
Store hilsener fra Afrikagjengen
Bildetekster:
1. Dette synet moette oss i dag! Helt fantastisk opplevelse!
2. Her senkes vi ned i haiburet, klare for aa se havets farligste rovdyr ansikt til ansikt.
3. Klare for hvithaidykking.
4. Gjengen samlet paa Afrikas sydvestligste punkt.
5. Smaa, soete afrikanske pingviner eltende rundt paa stranda. Dyrelivet er fascinerende, og vi maatte braastoppe paa hovedveien paa grunn av en skokk bavianer som kom rekende over veibanen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)