Behagelige dager i Andesfjellene

<-- Starbucks - stamplassen vår den siste uka!

April nærmer seg slutten og på tide med et nytt blogginnlegg! Ikke all verden å melde fra oss, den siste uka har nemlig vært ganske rolig og avslappende for vår del.

Tirsdag forlot vi vakre Valparaiso og satte kursen mot Chiles hovedstad, Santiago.
Santiago er imidlertid ganske lik andre storbyer: stor, bråkete, forurenset og forvirrende for nye besøkende. Heldigvis er byen omgitt av vakre Andes-fjell, som ga en utrolig vakker utsikt hvor hen vi befant oss i byen.
I tillegg hadde Santiago sin gavmilde andel Starbucks-kafeer, noe som passet oss veldig greit! Dermed ble det mange deilige og avslappende ettermiddager med frappucinoer, hvit mocca-kaffe og annet snask!

"Hotellet" vårt er også verdt å nevne. Ikke hadde personalet nøkler til dørene, det måtte vi da vel selv kunne ordne?! I tillegg var det mistenkelig mange par som la seg inn seint på kvelden, så her var det husly og hygge for alle, men vi var fornøyde med et stort kjøkken og en stor tv som ble mye brukt!
<-- Foran presidentpalasset i Santiago.



Ellers blei det tid til å leke turister også, blant annet presidentpalasset der diktator Augusto Pinochet tyraniserte landet på 70- og 80-tallet. Pinochet døde forresten rett før jul, noe som skapte oppstandelse i landet. Spliden var omtrent som dette: "Skal vi hedre ham med en statsbegravelse?" eller "Måtte han brenne hardt og lenge!". Ting har heldigvis roet seg nå, og Pinochet fikk noe som blei kalt en "militær begravelse", slik at alle blei fornøyde. Det var dagens lille, obligatoriske politisk-historiske lekse.
Nå er vi tilbake i Buenos Aires, og tirsdag starter ferden oppover mot Rio de Janeiro, Brasil. Første stopp blir Montevideo, hovedstaden i Uruguay. Og rundt 7. mai skal vi være på plass i Rio for å finne leilighet før resten av gjengen kommer den 10. mai. Da blir vi en 10-12 stykker samlet, klare for å ta Rio med storm!!
Store klemmer fra gjengen - fortsett å kommentere og maile oss!

På plass i Chile - oppdatert!

<-- Jentene samlet i en av Valparaisos mange bratte gater. (Ja, det er kaldt her..)

Hei igjen - ja, da har turen gått over i nok en ny fase! Lørdag reiste Jorunn hjem, og vi er nå fem på tur.
De siste dagene har vi tilbrakt i Buenos Aires. Vi syntes det var på tide å bli litt bedre kjent med byen, derfor kastet vi oss på en citytour. Her blei vi busset rundt i byen og fikk se palasset der Evita Peron talte til ekstatiske folkemengder, vi fikk se kirker, forurensede elver, fotballanlegget til byens fotballag Buca Jr. Hadde ikke gaiden pratet så utrolig knotete og dårlig engelsk, hadde dette vaert en riktig så flott bytur!

<-- Vakre og fargerike Valparaiso, Chile!

Siste kvelden med Jorunn ble naturligvis markert med en sedvanlig biffmiddag, før vi av alle ting endte opp på bingo! Og gjett om pesosene fikk bein å gå på - vi ble alle fullstendig hekta! At tallene blei lest opp i hui og hast, og på spansk, var ingen problem - vi var ustoppelige og vant selvfølgelig ingenting..

<-- Denne biffmiddagen var det vaar alles kjaere Tante Emmy som spanderte! Tusen takk, Tante - biffen smakte fortreffelig - og vi gleder oss til aa smake enda bedre biffer med deg og Onkel Magne til sommeren!

<-- Typisk bybebyggelse i Buenos Aires.

Lørdag sa vi farvel til Jorunn og fløy videre til Santiago, Chile. Dette var opprinnelig ikke en del av planen, men hva gjør en vel ikke for enda flere stempler i passet?! Nå holder vi til i trivelige Valparaiso, ved Stillehavskysten en drøy time utenfor Santiago. Byen er omgitt av et titalls fjelltopper, og bebyggelsen klatrer oppover fjellskråningene. Så vakkert er det, at FN har satt byområdet på Verdensarvlista!

Om et par dager vender vi tilbake til Santiago. Der blir vi til søndag 29., da vi reiser tilbake til Argentina og begynner turen oppover mot Rio de Janeiro!
Alt står fremdeles bare bra til med oss, håper dere der hjemme også har det flott! Fortsett å kommenter - store klemmer fra oss i Chile!

Bilder under: Anders og Mette i ekte argentinske tangorytmer. (Legg merke til hvor perfekt kledd vi er for anledninga...)

Verdens flotteste fosser!

Nigara Falls? Glem det! Her er det Iguazú-fossene på grensa mellom Argentina og Brasil som gjelder!
Beklager at det har tatt sin tid med å oppdatere bloggen, men ville så gjerne vente til vi hadde fått med oss Iguazú-fossene! Og den 17 timer lange bussturen fra Buenos Aires var vel verdt det! Ikke det at bussene var ille, her vanket det både middag, kaffe og frokost - og setene kunne slås ned til ei seng, så vi led ingen nød!
Ellers liker vi oss godt i Argentina, det er nesten som å være i Spania eller Sør-Frankrike! Her nyter vi god kaffe, gode biffer og ikke minst gode viner - vi lever virkelig det søte liv her nede!

<-- Anders helt på grensa!

Mandag fant vi ut at vi skulle være litt ville og gale, og høvle over tre land på én og samme dag. Iguazúfossene ligger nemlig på grensa mellom Argentina og Brasil, og Paraguay ligger bare noen kilometer unna - derav navnet "trés fronteras". Fra Argentina tok vi lokalbuss til Brasil og gikk over brua som skiller Brasil og Paraguay. Kostnadsnivået i Paraguay er en del lavere enn i Brasil og Argentina, hvilket betyr et taxfree-marked som kjøpmennene ved Svinesund ville fått våte drømmer av! Vi utnyttet dette til fulle, og både Mette, Jorunn og Lene gikk til anskaffelse av nye digitale kameraer til under halvparten av norsk pris!
Seinere på dagen så vi Iguazúfossene fra den brasilianske sida i 35 grader varme og steikende sol. Kulda fra Peru og Bolivia er med andre ord glemt for lenge siden!

<-- Fantastiske naturkrefter, sett fra Argentina.

Tirsdag tok vi for oss fossene fra den argentinske sida, og det var om mulig mektigere og flottere enn fra Brasil. Her trampet vi rundt på bruer utover i vannet med alligatorer og sommerfugler (?) på alle kanter - utrolig fascinerende! Og fossene var så absolutt verdt 17 timer i buss - det var vi alle enige om!
Nå er vi tilbake i Buenos Aires og ser fram til å feire Lene sin 23-årsdag i kveld (onsdag)! Vi har forresten også møtt farsundsfolk i Buenos Aires; Elisabeth, Irene og Tone-Lill. Den hyggelige gjenforeninga blei naturligvis markert med en deilig biffmiddag!
<-- Alligatorene passet på oss ved Iguazú.

Lørdag reiser Jorunn hjem til Norge, mens vi fem andre flyr til Santiago, Chile der vi blir til 29. april. Etter det arbeider vi oss fra Buenos Aires og oppover til Rio de Janeiro, hvor vi blir en stor gjeng samlet!

<--Kjempekoselig farsundstreff i Argentinas hovedstad!

Alt står bra til med oss, og vi gleder oss over å høre at våren endelig er kommet til Norge!
Fortsett å kommentere og maile oss - det setter vi stor pris på! Store klemmer fra oss seks!

Påske på høyfjellet

Deg være ære. Herre over dødens makt. Evig skal døden være Kristus underlagt. Lyset fyller haven, se en engel kom, åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom! Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være, Kristus underlagt.

Som seg hør og bør under en påskehøytid bør man få med seg minimum en gudstjeneste. Hvorfor ikke fleske til på selveste første påskedag med en norsk friluftsgudstjeneste høyt oppe i La Paz` flotte fjell? Vi var på hele 4.300 meter. Det sies at 4.500 meter er ekstrem høyde, så dere kan tenke dere at turen opp var litt ARINN!!! Grunnen til at vi endte opp på knausen er misjonærparet Britt Elise og Sverre, venner av familien til Mette. Hun hadde i tillegg besøk av sin søster Torunn Elisabeth med familie, så det ble jo et virkelig gla`treff langt oppe i Andesfjellene. De disket opp med pølse og lompe, kaffi og deilige boller (norsk oppskrift). Det ble en flott dag med allsang, gitarspill og skuespill fra Bibelen med barn. Kjempeopplevelse! Sammen er vi seks på tur, men bare tre klarte å elte seg opp tidlig søndag morgen: Mette, Jorunn og Gunvor. Flaks for oss:) Hilsen Mette og Gunvor

Syke ting - part quatre!

Hei igjen - påska nærmer seg slutten, og dagliglivet innhenter i alle fall dere snart! Dermed er det på sin plass med litt syke ting fra turen vår. Som turist i fremmede land, opplever en naturligvis mye rart, og her er et lite knippe av våre rare opplevelser den siste tida:

1. Høyde
De siste tre ukene har vi levd i høyden, sånn omtrent 3.500 - 4.000 meter over havet. Den ekstreme høyden og tynne lufta resulterer i en del mindre heldige bivirkninger. Vi nevner i fleng: svimmelhet, kvalme, slapphet og forvirrelse. Bare det å gå opp en trapp er en påkjenning. Lungene er sprengt og en hiver etter pusten og hveser og peser som en 89 år gammel storrøyker.

2. Fremmed mat- og bakteriekultur
Når du blir servert kokain-te, skjønner du at du ikke lenger er i Norge. Den fremmede maten resulterer også i en del ugreie ting som magesjau og diaré. Og naturligvis var det de nyankomne som fikk slite, vi andre har jo reist en stund og blitt vant med bakteriene - trodde vi. Det viste seg nemlig at både Mette og Gunvor ikke helt fikk slippe unna. Sistnevnte var på do hele 21 - tjueen - ganger i løpet av tre dager. (Ja, vi teller...)

3. Doer og dobesøk
Toalettene her i Sør-Amerika kan være en påkjenning for enhver. Heldigvis har ikke doene Asia-standard, men offentlige toaletter kan være tøffe. Dessuten kan en ikke spyle ned toalettpapir i doene, det brukte papiret skal kastes i ei bøtte ved doen. Det synes vi europeere er det ekleste i verden, derfor spyler vi ned papiret likevel. Resultat: en rekke tette doer og sinte hotellverter.
Og med den allerede nevnte diareen, må en også på do på meget ukurante tidspunkter, som for eksempel på bussen mellom Peru og Bolivia. Dette måtte Gunvor, med det resultat at dodøra på bussen gikk i vranglås (evnt. at den slitte låsen falt av..). Der sto Gunvor og dundret på døra i lang tid (vi andre hørte på musikk..), til slutt oppfattet vi alvoret - men døra ville ikke opp! Flere passasjerer hjalp til, og hele bussen engasjerte seg. (Se bilde!) Det hele endte med at Anders måtte fram til sjåføren og stotre i vei om at "la puerta es imposible". Resultat: bussen måtte stoppe og sjåføren måtte finne fram skrutrekkeren. Først etter ti minutter gikk døra opp! Kommentar fra Gunvor: "Gudskjelov at jeg ikke har klaustrofobi!"

4. Andre turister
Naturligvis er det andre turister her i Sør-Amerika. Et folkeslag det flommer over av, er israelere. Israelerene er OVER ALT, og alltid sammen! Hvor hen en går hører en de hebraiske harkelydene. På alle hoteller henger det lapper på hebraisk, til og med menyene er på hebraisk! Vi har lurt på om det kan vaere flere israelere mellom 20 og 25 igjen i Israel.
På hostellet vårt i Cusco, Peru var det kun oss og 35 israelere, og det var som å være på en evigvarende fjortisfest igjen. De holdt det gående natta igjennom, og hver morgen var det blitt nye kjærestepar, sjalusi, dramaer, slåsskamper og annet tullball. Med fare for å være politisk ukorrekt (men det har aldri vært mi greie..) må vi innrømme at vi begynner å bli lei!

5. Transportmetoder
Det blir mange timer i buss, men av og til mangler det infrastruktur. Da må kreative løsninger tas i bruk! Som for eksempel i Bolivia, der det ikke akkurat bugner av bruer og tunneler. Når vi skal krysse ei elv eller et sund, må det tas i bruk båter. På bildet er bussen vår (med bagasjen på taket) på vei over sundet i en lekter. Vi passasjerer ble stappet inn i en liten motorbåt og fraktet over sundet, som ikke var særlig breiere enn et par hundre meter.

Høytliggende sjøer og hovedsteder

<-- De fantastiske sivøyene på Titicacasjøen.

Heisann!

Vi er nå stasjonert i La Paz, verdens høyesteliggende hovedstad - 3.600 meter over havet. De siste dagene har som alltid vært opplevelsesrike! Søndag forlot vi Cusco og dro til Puno, rett ved Titicacasjøen. Mandag var det duket for nok et høydepunkt på turen, da vi dro ut i båt på Titicacasjøen, som - ikke uventet - er verdens høyesteliggende innsjø! Først stoppet vi på noen sivøyer som er bebodd av indianere. Sivøyene er menneskelaget og kan vare i rundt 30 år, før de må skiftes ut. Veldig fascinerende (og turistifisert) å tråle rundt på de små øyene og tenke på at det faktisk bor mennesker her!

<-- Jorunn, Lene, Anders og Monica i tradisjonelle peruanske folkedrakter. Jentenes kjoler er ikke ulike Setesdalsdraktene!

Seinere på dagen dro vi til en ekte øy, Amantani, hvor vi fikk bo og spise hjemme hos lokalbefolkningen! Veldig artig opplevelse, og ikke minst mye artig mat som udefinerbare supper, gjærede oster, kokain-te, og noen grønnsaker norske helsemyndigheter neppe ville tillatt til import!
På kvelden var det fotballkamp mellom turistene og de innfødte (gjett ei gang hvem som ikke deltok..) før det var klart for dans i tradisjonelle folkedrakter på kvelden! Her fikk vi alle prøve oss i peruansk folkedans, noe som egentlig var ganske likt norsk folkedans, i tillegg var folkedraktene mistenkelig like Setesdalsbunadene, så valldølene var i sitt ess på dansegolvet!

<-- Mette og Anders med vakre La Paz, verdens høyesteliggende hovedstad på 3.600 meter, i bakgrunnen.

Etter innsjø-opplevelsen, bar turen videre til La Paz, Bolivia. Her var det duket for busstur i fantastiske omgivelser, inkludert en ferjetur over et lite sund. Bussen gikk på en liten lekter, mens vi passasjerer ble stappet inn i en liten motorbåt - utrolig morsomt!

Nå skal vi nyte storbylivet i La Paz fram til tirsdag, da ferden går videre til Buenos Aires, Argentina. Vi innrømmer glatt at vi gleder oss til å komme til et litt mer oppegående land med sol og varme - og ikke minst normal høyde over havet! De siste ukene har vi levd med jakker, luer og votter og masse sovetepper - så vi har fått en smak av hvordan dere der hjemme har det:) Fortsatt god påske til alle dere der hjemme!

Inkaparadiset Machu Picchu

Det er ikke vits med en annen tittel, Machu Picchu sier nemlig alt! Høyt over alt annet, midt i dypeste regnskogen, langt oppi Andesfjellene.
Å komme seg fra Cusco til Machu Picchu var derimot ikke gjort i ei håndvending. Først opp klokka 06, deretter buss i to timer, så tog i to timer. Dermed hadde vi en hel dag å slå i hjel før Inka-paradiset ventet. Og dagen ble tilbrakt fra klokka 11 til 21 med kortspill og moro på én og samme samme kafé, og verten var så fornøyd med at vi spiste både frokost, lunsj, dessert og middag hos ham!

<-- Gjengen venter på at toget skal gå..

Fredag begynte enda tidligere, klokka 05. Men for å få med seg soloppganga i Machu Picchu, må en ofre litt søvn. Og gjett om det var verdt det - storslagent og elegant tok Inka-byen i mot oss, og det var enda vakrere enn på bilder!

Inka-byen ble bygget opp på 1400-tallet og består av rundt 175 bygninger i stein. Byen skal ha vært bebodd av rundt 500 mennesker i rundt hundre år, før pest og spanjolenes erobring av Peru i 1532 drev inka-indianerne bort fra stedet.

<-- Vakker by omgitt av vakker natur! Machu Picchu slår virkelig pusten ut av deg.

Machu Picchu blei først gjenoppdaget av en amerikaner i 1911 og er blant kandidatene til å bli ett av verdens sju nye underverker. (sjekk: www.n7w.com) For mer historie om Machu Picchu http://no.wikipedia.org/wiki/Machu_Picchu
Vi havnet som vanlig i en turistgruppe med gaid. Og som vanlig var det masse morsomme folk i gruppa, som ble mer eller mindre frivillig knipset. Vi nevner i fleng (advarsel! Intern humor!): Tex-Mex, Hvese-Pese, Sandal-dama og Hairy-Weary.

<-- Imponerende Andes-fjell, sett fra Machu Picchu.

Det må også sies at Machu Picchu innebærer mye klatring og elting - og siden ingen av oss er noen fjellgeiter, tok det på både lunger, hals, svelg og pust. Men du store all verden, så lite det gjorde!

Utsikten der oppe var nesten skremmende, rett ved ruinene var det bratte fjellskrenter og 500 meter rett ned. For noen år siden, døde faktisk ei norsk jente etter å ha ramlet ned en av fjellskrentene, så Machu Picchu er definitivt ingen spøk.

<-- Lamaer og alpakkaer var også en del av opplevelsen.

Etter denne fabelaktige opplevelsen, blei vi helt salige (og svette og utslitte). Og hva var vel bedre enn å varme seg litt i noen varme kilder - balsam for kropp og sjel!

Deretter ventet nye timer med stasjonering og mer kortspilling - det er virkelig deilig å være på reise, hehe!

<-- Mystiske og vakre ruiner.

Nå er vi tilbake i Cusco og er klare til å seile Titicaca-sjøen mandag! Onsdag krysser vi grensa og stasjonerer oss i La Paz, hovedstaden i Bolivia.
Alt står bra til med oss - fortsett å kommentere og maile oss, alltid gøy å høre deres reaksjoner og nyheter heimefra! Store klemmer fra hanen og høneflokken!

<-- Vakre Cusco som har vært basen vår den siste uka. Byen med sine 250.000 innbyggere, ligger rundt 3.500 meter over havet.