Reisevaner..

Javel, folkens! En liten oppdatering fra oss her i Tulum, Mexico. Vi nyter late dager i solsteika, og i dag har vi klart å bli skikkelig brune! Hurra! Bor på Lobo inn, et fabelaktig hostel med noen artige verter. Cynthia, vertinna, er en skikkelig artigklump som spøker og ler hele tida, gjerne med noen treffende kommentarer til Anders: "Så fryktelig du så ut i dag!" og andre trivelige setninger. Ellers ikke mye å melde herfra, så tenkte i stedet å berette for dere et par ting om hvordan vi får tida til å gå når vi ikke spiller kort, soler oss, bader, spiser eller sover.

1. Innhaugfolket og medfølgende dialekt
Det hadde seg nemlig sånn at Gunvor hadde med seg alle fire bøkene om Innhaugfolket av Anne Karin Elstad. Gunvor klarte selvfølgelig å få meg hektet på disse bøkene, og sammen slukte vi dem rått i løpet av ei uke på Cuba. Sitatene i bøkene var skrevet på dialekt med mange morsomme og gammeldagse ord. Disse har vi da adoptert til vår dagligtale, hvilket betyr at Gunvor og Anders nå blant annet går rundt og sier "litj-vekja mi" (lillejenta mi) og "har du nu havna i uløkka igjen" (gravid igjen, eller?). Gunvor og Anders har også lagt til seg en syk form for finnmarksdialekt som de hele tida går rundt og prater. Eksempel: "æ va nu så djævelsk sulten" og "åh, kor trøytt æ e". Til stor irritasjon for Mette og Monica.

2. Baksnakking av folk og fe
Det som er fint med å være nordmann i utlandet (med unntak av Svinesund og Syden) er at det er få som forstår hva vi prater om. Dermed kan vi fritt og uhemmet kommentere alle vi treffer på vår vei. Eksempler: Vi går forbi noen med en fryktelig hårsveis, hvorpå vi kan finne på å si: "Oj, gratulerer med ny bever" eller "sjekk den angoraen klokka fire". Ellers hadde vi noen tyske naboer i Playa del Carmen som hver kveld klaget og søt over at vi bråkte og pratet til langt på natt (kan ikke skjønne..). Det endte med at vi begynte å prate om disse tyskerne mens de lå rett ved siden av. Problemet var bare at Mette midt i samtalen vår presterte å si høyt (på tysk): "Erindern Sie den Krieg?" (husker De krigen?). Etter denne litt uheldige kommentaren ble det plutselig veldig lite klaging fra naborommet..

3. Opplæring i vallemål
Siden det er to valldøler med på turen, får farsundsfolka også solid opplæring og kunnskap om denne sagnomsuste og litt mystiske dialekta. Særlig Monica som prater ekte vallemål, deler villig av sin kunnskap. Mette og Anders har allerede lært flere nyttige valleuttrykk, f.eks. : "gama" (artig, moro), "tai touti" (ti tåta = hold kjeft) og "dyjdni" (døra). "De begynnner å bli riktig så flinke", sier en fornøyd læremester.
Ellers oppfører vi oss eksemplarisk og skaper ingen flere diplomatiske floker for noen. Og som en trøst til dere der hjemme, forkjølelser eksisterer også i Mexico, dessuten er vi solbrente og blir spist opp av mygg! Stor klem fra oss!