Endelig i Mexico!

<-- En helt vanlig dag om bord på en jamiakansk buss...

Javel, folkens!
Flott med alle kommentarene, vi storkoser oss med å lese dem, så fortsett sånn!

De siste dagene har vaert lange og begivenhetsrike! Mandag reiste vi fra paradiset vårt i Negril, Jamaica og til hovedstaden Kingston (for øvrig verdens tredje farligste hovedstad, bare slått av Bagdad og en eller annen som jeg ikke husker i farta..) Veien ned til Kingston skulle bli et elt, her var det bare å fylle opp en Toyota HiAce (aka "Hallelujabil'', for de sørlandske av oss..) med så mange mennesker som mulig - resultat: et stykk fullstappet bil med 20 mennesker, inkludert to spedbarn om bord. Og vi overlevde utrolig nok!

<-- Hjemme hos Bob Marley i Kingston..

Vel framme i hovedstaden ventet Pizza Hut og deretter litt sightseeing. Det er nemlig en person i Jamaica som ruver over selv statsministre, korrupsjonskonger, bandeledere, Gud og Jesus - nemlig reggaelegenden Bob Marley. Selv 26 år etter sin død er det ingen over, ingen ved siden på den lille øya. Tirsdag ville også Bob fyllt år, så dermed var det perfekt å tilbringe dagen i Bob Marleys bolig i Kingston. Vi fikk se senga til Bob, hasjpipa til Bob, buksa til Bob, doen til Bob, koppen til Bob, ja, omtrent alt som jaimaikanerne hadde klart å oppdrive etter sin helt som døde av kreft så altfor tidlig.. Sightseeinga var helt kanon!

<-- Jentene med, John, vår elskede drosjesjåfor i Kingston!

Så på onsdag gikk ferden videre til Cancun, Mexico, noe som skulle vise seg å bli enklere sagt enn gjort. Vi skulle av en eller annen absurd grunn mellomlande i Miami, men siden flyet fra Jamaica var en time forsinket, rakk vi ikke neste fly.. Resultat: ett stykk gratis opphold og gratis middag på et fancy hotell i Miami, helt kurant!! Minuset var imidlertid at vi måtte opp klokka fem i går, noe som i alle fall minnet meg om de forbaska morgenvaktene i Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) eller hva, Maya?! Så dermed var fire vrak klare til å sjekke inn på Mexico-flyet torsdag morgen, men neida, det skulle heller ikke gå som smurt.. Vi hadde nemlig ingen flybillett ut av Mexico, siden vi reiser selvstendig ned til Panama. Og ingen billett ut av riket, ingen adgang inn til riket. Etter litt surmulig og småkjefting fikk vi skrankedama til å ringe immigrasjonsmyndighetene i Mexico og fikk med lua i hånda lov til å bli med flyet. I Mexico skulle vi forhøres av en herr Javier Sanchez, og vi brukte flyturen til å se for oss en sint mann, kjefting og smelling og lugubre meksikanske fenglser. Men det viste seg imidlertid at Sanchez var verdens triveligste mann som ikke hadde noen problemer med å slippe oss inn i landet - og det med et smil! Don´t you just looooove travelling!? ;)

Vel, dette var egentlig ingen superartig post, men i alle fall et livstegn fra oss i Sentralamerika! Håper alle har det bra der hjemme og at dere snør ned og glir på glatta!
Jac, helt fantastisk at 12 biler kolliderte på glatta ved Torvet, sånn kan bare skje i Farsund!!
Roy, nå blir du glad! Det er nemlig kun en sang som ruler i denne delen av verden, og det er "Irreplaceable" med Beyonce. Alle, ABSOLUTT ALLE, gaar rundt og synger på den sangen. Så nå har vi gjort den til vaar reisesang, og vi synger "to the left, to the left" hele tida. Nå er du fornøyd, tenker jeg;)