Hei på dere - her kommer turens siste bloggpost! Dessverre uten bilder, siden hostellet ikke godtar at vi plugger inn verken kabler eller cder, men skal få lagt inn bildene til helga!
De siste dagene har vi storkost oss helt ut til fingerspissene her i New York - hvilken genial by! Her har reisegjengen delt seg opp og gjort forskjellige ting, men enkelte severdigheter har vært felles for alle: shopping, Frihetsgudinnen, shopping, Ground Zero, Times Square, shopping, byturer, Empire State Building, Central Park, sa jeg shopping?? Det er med andre ord ikke bare beina som får gjennomgå her i NY, også VISA-kortene har tøffe dager.. Like greit å bruke opp pengene nå!
New York tilbyr også mye krydder for sansene, og alle er enige om at her vil vi tilbake!
Det eneste som er litt trist, er at turen vår nå nærmer seg slutten etter så lang tid på reisefot.
Blir veldig rart å komme tilbake til Norge, men også koselig å treffe familie og venner igjen - vi gleder oss til å se dere! Vi gleder oss også til enkelte ting, blant annet: dyner, privatliv, doer som ikke tetter seg, Norvegia, grovbrød og å kunne kommunisere med fremmedfolk på sitt eget morsmål!
Vi reiser som planlagt hjem torsdag og lander på Gardermoen klokka 12.30 fredag. Mette skal imidlertid ikke hjem riktig ennå, hun fortsetter turen til Canada og kommer først hjem 12. juni - heldiggrisen!
Tusen takk til alle som har fulgt med på bloggen, og takk for alle koselige kommentarer! Det har vært en sann fryd å fore dere med nyheter og hendelser gjennom Karibien, Nord-, Sentral- og Sør-Amerika i fem måneder. Haper dere har kost dere med bloggen like mye som vi har!
En stor hilsen fra Mette, Gunvor, Monica, Lene og Anders - og naturligvis også Hanne og Theis Rune som har vært med de siste ukene!
Tusen takk for en flott tur!!
30. mai 2007
25. mai 2007
New York, New York
Hei på dere!
En kort oppdatering fra reisegjengen som nå har nådd turens siste stopp - New York! Hanne ankom storbyen onsdag, mens Theis Rune kom torsdag morgen. Resten av oss hadde en lang og strabasiøs ferd fra Sao Paulo og opp hit, som inkluderte tre flyturer og to stopp. Med andre ord halvannet døgn uten søvn, men uansett: nå er vi her!
Det perfekte med å vaere i Junaiten er å endelig kunne snakke engelsk og å gjøre seg forstått uten å knote i vei med spanske og portugisiske gloser!!
Nå ser vi fram til ei uke med mye gåing, sightseeing, shopping, byturer og kaffedrikking på Starbucks! Følg med på bloggen for en oppdatering ei gang uti neste uke - sannsynligvis turens siste bloggpost!
Store hilsener fra gjengen!
En kort oppdatering fra reisegjengen som nå har nådd turens siste stopp - New York! Hanne ankom storbyen onsdag, mens Theis Rune kom torsdag morgen. Resten av oss hadde en lang og strabasiøs ferd fra Sao Paulo og opp hit, som inkluderte tre flyturer og to stopp. Med andre ord halvannet døgn uten søvn, men uansett: nå er vi her!
Det perfekte med å vaere i Junaiten er å endelig kunne snakke engelsk og å gjøre seg forstått uten å knote i vei med spanske og portugisiske gloser!!
Nå ser vi fram til ei uke med mye gåing, sightseeing, shopping, byturer og kaffedrikking på Starbucks! Følg med på bloggen for en oppdatering ei gang uti neste uke - sannsynligvis turens siste bloggpost!
Store hilsener fra gjengen!
20. mai 2007
Hipp hipp hurra!
Ja, det har virkelig vært grunn til å feire her i Rio de siste dagene! Først 17. mai, og deretter Mettes aller første 29-årsdag...
Dagene flyr her i Rio, og vi fem i den indre "reisekjernen" har allerede vært her i over to uker! Den siste uka har naturligvis vært innholdsrik, og på selveste Grunnlovsdagen fant vi ut at vi skulle vende snuta mot gamlelandet og være litt stolte av lusekofter, fjorder, fjell og klippfisk. (Når brasilianerne hører at vi er norske, vil de alltid ha greie på hva "bacalao" heter på norsk. Skuffelsen er derfor alltid like stor når vi sier at det heter "bacalao" på norsk også.) <-- Slik tilbrakte vi første halvdel av 17. mai. Ikke akkurat regnvær, fulle bunadskledte tenåringer og sutrete unger!
Vi troppet opp i finstasen og inntok den skandinaviske sjømannskirka her i byen. Stor var derfor overraskelsen over at selv de geistlige følger med i tida ved å sette selveste 17. mai-feiringa ut på anbud. Norsk Hydro, avdeling Brasil hadde trukket det lengste strået, og dermed måtte vi på nytt kaste oss i drosjer for å få med oss festlighetene i et av Rios aller aller fornemste strøk. <-- Den overdådige Hydro-festen fikk besøk av backpackere.
Og i palasset til Hydro-sjefen var svømmebassenget byttet ut med kvapsete ambassadebarn, frustrerte direktørfruer og Armani-dresskledde blåruss i 30-åra. Da vi kom uten invitasjon og følte oss svært utilpasse, bestemte vi oss like så godt for å kræsje hele Hydro-herligheten. Vi forsynte oss med andre ord frekt og grådig av den gratis Hydro-vinen som florerte på festen. Klokka 23 ble vi bedt om å gå, noe som passet oss utmerket. Vi hadde tross alt fått feiret 17. mai med andre nordmenn, og det med gratis mat og drikke - det blei en perfekt nasjonaldag, eller Nationaldag som det het i Hydro-hagen.
<-- Mette overraskes på senga med kake, gaver og ballonger.
Etter en forholdsvis rolig 18. mai, brakte det på nytt løs lørdag 19. mai - Mette sin bursdag! Og som seg hør og bør, blei den tilbrakt på McDonald´s med Big Mac og andre ting som ødelgger regnskogen. Vi var riktig storfornøyde med middagen, og fortsatte med bytur og fest!
Tirsdag reiser vi til São Paulo og flyr videre til New York torsdag. Elisabeth, Anita, Eli, Siri og Helene reiser hjem. Dermed reduseres reisegjengen til sju den siste uka i Junaiten, og vi er klare til å bytte ut strand og sol med skyskrapere og Starbucks! Nå begynner det også å gå opp for oss at det kun er halvannen uke til vi skal hjem, men foreløpig prøver vi ikke å tenke så mye på akkurat det!
Ha ei fabelaktig pinse der hjemme, og fortsett å kommenter på bloggen! Store klemmer fra oss i Rio.
Dagene flyr her i Rio, og vi fem i den indre "reisekjernen" har allerede vært her i over to uker! Den siste uka har naturligvis vært innholdsrik, og på selveste Grunnlovsdagen fant vi ut at vi skulle vende snuta mot gamlelandet og være litt stolte av lusekofter, fjorder, fjell og klippfisk. (Når brasilianerne hører at vi er norske, vil de alltid ha greie på hva "bacalao" heter på norsk. Skuffelsen er derfor alltid like stor når vi sier at det heter "bacalao" på norsk også.) <-- Slik tilbrakte vi første halvdel av 17. mai. Ikke akkurat regnvær, fulle bunadskledte tenåringer og sutrete unger!
Vi troppet opp i finstasen og inntok den skandinaviske sjømannskirka her i byen. Stor var derfor overraskelsen over at selv de geistlige følger med i tida ved å sette selveste 17. mai-feiringa ut på anbud. Norsk Hydro, avdeling Brasil hadde trukket det lengste strået, og dermed måtte vi på nytt kaste oss i drosjer for å få med oss festlighetene i et av Rios aller aller fornemste strøk. <-- Den overdådige Hydro-festen fikk besøk av backpackere.
Og i palasset til Hydro-sjefen var svømmebassenget byttet ut med kvapsete ambassadebarn, frustrerte direktørfruer og Armani-dresskledde blåruss i 30-åra. Da vi kom uten invitasjon og følte oss svært utilpasse, bestemte vi oss like så godt for å kræsje hele Hydro-herligheten. Vi forsynte oss med andre ord frekt og grådig av den gratis Hydro-vinen som florerte på festen. Klokka 23 ble vi bedt om å gå, noe som passet oss utmerket. Vi hadde tross alt fått feiret 17. mai med andre nordmenn, og det med gratis mat og drikke - det blei en perfekt nasjonaldag, eller Nationaldag som det het i Hydro-hagen.
<-- Mette overraskes på senga med kake, gaver og ballonger.
Etter en forholdsvis rolig 18. mai, brakte det på nytt løs lørdag 19. mai - Mette sin bursdag! Og som seg hør og bør, blei den tilbrakt på McDonald´s med Big Mac og andre ting som ødelgger regnskogen. Vi var riktig storfornøyde med middagen, og fortsatte med bytur og fest!
Tirsdag reiser vi til São Paulo og flyr videre til New York torsdag. Elisabeth, Anita, Eli, Siri og Helene reiser hjem. Dermed reduseres reisegjengen til sju den siste uka i Junaiten, og vi er klare til å bytte ut strand og sol med skyskrapere og Starbucks! Nå begynner det også å gå opp for oss at det kun er halvannen uke til vi skal hjem, men foreløpig prøver vi ikke å tenke så mye på akkurat det!
Ha ei fabelaktig pinse der hjemme, og fortsett å kommenter på bloggen! Store klemmer fra oss i Rio.
16. mai 2007
Dagen vi møtte Jesus
<-- Han der oppe.
Vel, kanskje møtte vi ikke Jesus på en åndelig måte, men statuen var like fullt et imponerende skue.
Helt øverst på en av byens fjelltopper (ikke Sukkertoppen, slik alle tror) står statuen der og våker over Rio. Helt fantastisk nydelig utsikt over byen også, med full oversikt over Ipanema, Copacabana og hele herligheten! Dermed blei det en perfekt start på uka!
<-- Gjengen samlet foran den største helten for de fleste latinamerikanere, pluss en milliard andre mennesker. Den siste uka har paven vært på besøk i Brasil, noe som har vært reineste julekvelden for de superreligiøse brasilianerne.
Tirsdag viste ikke været seg fra sin beste side, dermed valgte vi å gjøre noe fornuftig, nemlig å reise til slummen i Rio, de såkalte favelaene.
Rio har over 60 favelaer, den ene farligere enn den andre, og turister skal egentlig ikke gå inn i favelaene. Vi hadde imidlertid hooket opp med turgaiden Walter som tok oss trygt inn i den største favelaen Rosario. Først i minibuss, deretter bakpå hver vår moped som suste opp de kronglete og smale gatene! <-- Fabelaktig utsikt over deler av Rio.
I Rosario bor over 300.000 mennesker (mer enn hele Agder tilsammen!) og under mer eller mindre gode kår. Den ekstreme fattigdommen og kriminaliteten så vi heldigvis lite til, kanskje siden Rosario er en av de "beste" Favelaene i Rio de Janeiro. Uansett blei det en annerledes dag, og en opplevelse som nok gir et mer realistisk bilde av storbyen enn det Ipanema gjør.
<-- Vakkert, men fattig. Slummen i Rosario frister lite.
Likevel slipper heller ikke Ipanema unna virkeligheten, det fikk dessverre Gunvor og Mette erfare ved 19-tida søndag kveld. På vei hjem fra butikken som ligger ett minutt unna leiligheten, blei de to utsatt for ran. Tre unggutter omringet plutselig Gunvor og Mette, og den ene guttevalpen fikk rasket med seg kameraet til Mette. I tumultene fikk en annen snasket med seg Gunvors nye kamera og noen kontanter. Heldigvis gikk det veldig bra med ransofrene, og forsikringen dekker de stjålne kameraene. I tillegg var de fleste bildene allerede brent på cd-er. Og uansett hva dere har hørt av Gunvor og Mette, så sto det ikke om livet! :) Men like fullt: her i byen går du ikke alene om kveldene!
<-- Flere i gjengen slang seg med på fotballen med de lokale barna.
Til tross for ran og skyer, storkoser vi oss her i Rio! Naboklagene strømmer på, og pengebeholdningen skrumper inn! Om et døgn er det selveste 17. mai, noe vi feirer ved den skandinaviske sjømannskirka her i byen - gleder oss til å spise vafler igjen!
Håper alt står bra til der hjemme, og keep them comments comming!
Store klemmer fra oss i Rio
Vel, kanskje møtte vi ikke Jesus på en åndelig måte, men statuen var like fullt et imponerende skue.
Helt øverst på en av byens fjelltopper (ikke Sukkertoppen, slik alle tror) står statuen der og våker over Rio. Helt fantastisk nydelig utsikt over byen også, med full oversikt over Ipanema, Copacabana og hele herligheten! Dermed blei det en perfekt start på uka!
<-- Gjengen samlet foran den største helten for de fleste latinamerikanere, pluss en milliard andre mennesker. Den siste uka har paven vært på besøk i Brasil, noe som har vært reineste julekvelden for de superreligiøse brasilianerne.
Tirsdag viste ikke været seg fra sin beste side, dermed valgte vi å gjøre noe fornuftig, nemlig å reise til slummen i Rio, de såkalte favelaene.
Rio har over 60 favelaer, den ene farligere enn den andre, og turister skal egentlig ikke gå inn i favelaene. Vi hadde imidlertid hooket opp med turgaiden Walter som tok oss trygt inn i den største favelaen Rosario. Først i minibuss, deretter bakpå hver vår moped som suste opp de kronglete og smale gatene! <-- Fabelaktig utsikt over deler av Rio.
I Rosario bor over 300.000 mennesker (mer enn hele Agder tilsammen!) og under mer eller mindre gode kår. Den ekstreme fattigdommen og kriminaliteten så vi heldigvis lite til, kanskje siden Rosario er en av de "beste" Favelaene i Rio de Janeiro. Uansett blei det en annerledes dag, og en opplevelse som nok gir et mer realistisk bilde av storbyen enn det Ipanema gjør.
<-- Vakkert, men fattig. Slummen i Rosario frister lite.
Likevel slipper heller ikke Ipanema unna virkeligheten, det fikk dessverre Gunvor og Mette erfare ved 19-tida søndag kveld. På vei hjem fra butikken som ligger ett minutt unna leiligheten, blei de to utsatt for ran. Tre unggutter omringet plutselig Gunvor og Mette, og den ene guttevalpen fikk rasket med seg kameraet til Mette. I tumultene fikk en annen snasket med seg Gunvors nye kamera og noen kontanter. Heldigvis gikk det veldig bra med ransofrene, og forsikringen dekker de stjålne kameraene. I tillegg var de fleste bildene allerede brent på cd-er. Og uansett hva dere har hørt av Gunvor og Mette, så sto det ikke om livet! :) Men like fullt: her i byen går du ikke alene om kveldene!
<-- Flere i gjengen slang seg med på fotballen med de lokale barna.
Til tross for ran og skyer, storkoser vi oss her i Rio! Naboklagene strømmer på, og pengebeholdningen skrumper inn! Om et døgn er det selveste 17. mai, noe vi feirer ved den skandinaviske sjømannskirka her i byen - gleder oss til å spise vafler igjen!
Håper alt står bra til der hjemme, og keep them comments comming!
Store klemmer fra oss i Rio
Stikkord:
Copacabana,
Ipanema,
Jesusstatuen,
ran,
Rio de Janeiro
14. mai 2007
Brassespark på hjemmebane
Rio de Janeiro (ANB) Flamengo 2 - Palmeira 4: Etter å ha fulgt hverandre tett i en tidvis jevn kamp, dro gjestene fra mot slutten.
Jada, vi har vært på fotballkamp, noe som burde være en selvfølge her i fotballens andre hjemland! Med brask og bram inntok vi Maracanã fotballstadion søndag ettermiddag. Kampen sto mellom Flamengo fra Rio de Janeiro og erkerivalen Palmeira fra storebror São Paulo. Til tross for at kun rundt 10.000 av de 100.000 ledige setene var opptatt, var det fullt liv og stormende jubel under hele kampen - som bare brasilianerne kan det!
<-- Gjengen samlet til fotballkamp i Rio!
Her var det naturligvis obligatorisk fiendskap mellom supporterne, og alle - fra lillegutt til gamlemor på 80 - viste fingeren og kom med mindre flatterende portugisiske gloser til motstanderne. Og til tross for at hjemmelaget tapte grundig, blei det en perfekt og stemningsrik dag med fotball!
Ellers går livet sin vante gang her i Rio de Janeiro. Onsdag kom Hanne og Eli (og ja, Marta, nå er Salvesen-søstrene samlet, noe som høres!) og torsdag kom Anita, Elisabeth og Theis Rune (ikke Theis Valleprest, men du er hjertelig velkommen, du også!). Dermed er vi hele ti stykker samlet til fest og moro her i Rio! Leiligheter har vi også fått, noe som er helt fantastisk etter fire måneder med ungdomsherberger fulle av gitarspillende idioter, liksom-hippier og andre som skal "finne seg sjæl"! Riktignok har vi allerede fått flere naboklager, hvilket ikke er noen bombe i og med at ingen av oss er særlig lavmælte.
<-- Heia Guri! Til tross for hard motstand og noe surmuling, fikk Anders samlet troppene til å se Grand Prix på spansk tv!
De siste dagene har naturligvis blitt tilbrakt på stranda, og de nyankomne har rukket å bli riktig så brune allerede! Takket være spansk tv, fikk Anders også med seg Melodi Grand Prix og tvangspåla likesågodt alle andre til å heie fram Guri (hvilket skulle vise seg å være nytteløst..)!
<-- Badet i den ene leiligheten. Nyoppusset og fresht!
Tid for fest har det naturligvis også blitt tid til! Og heldigvis er det enda halvannen uke til med sol og strand før New York venter 24. mai!
Stor klemmer fra alle oss i Rio!
Jada, vi har vært på fotballkamp, noe som burde være en selvfølge her i fotballens andre hjemland! Med brask og bram inntok vi Maracanã fotballstadion søndag ettermiddag. Kampen sto mellom Flamengo fra Rio de Janeiro og erkerivalen Palmeira fra storebror São Paulo. Til tross for at kun rundt 10.000 av de 100.000 ledige setene var opptatt, var det fullt liv og stormende jubel under hele kampen - som bare brasilianerne kan det!
<-- Gjengen samlet til fotballkamp i Rio!
Her var det naturligvis obligatorisk fiendskap mellom supporterne, og alle - fra lillegutt til gamlemor på 80 - viste fingeren og kom med mindre flatterende portugisiske gloser til motstanderne. Og til tross for at hjemmelaget tapte grundig, blei det en perfekt og stemningsrik dag med fotball!
Ellers går livet sin vante gang her i Rio de Janeiro. Onsdag kom Hanne og Eli (og ja, Marta, nå er Salvesen-søstrene samlet, noe som høres!) og torsdag kom Anita, Elisabeth og Theis Rune (ikke Theis Valleprest, men du er hjertelig velkommen, du også!). Dermed er vi hele ti stykker samlet til fest og moro her i Rio! Leiligheter har vi også fått, noe som er helt fantastisk etter fire måneder med ungdomsherberger fulle av gitarspillende idioter, liksom-hippier og andre som skal "finne seg sjæl"! Riktignok har vi allerede fått flere naboklager, hvilket ikke er noen bombe i og med at ingen av oss er særlig lavmælte.
<-- Heia Guri! Til tross for hard motstand og noe surmuling, fikk Anders samlet troppene til å se Grand Prix på spansk tv!
De siste dagene har naturligvis blitt tilbrakt på stranda, og de nyankomne har rukket å bli riktig så brune allerede! Takket være spansk tv, fikk Anders også med seg Melodi Grand Prix og tvangspåla likesågodt alle andre til å heie fram Guri (hvilket skulle vise seg å være nytteløst..)!
<-- Badet i den ene leiligheten. Nyoppusset og fresht!
Tid for fest har det naturligvis også blitt tid til! Og heldigvis er det enda halvannen uke til med sol og strand før New York venter 24. mai!
Stor klemmer fra alle oss i Rio!
7. mai 2007
Endelig i Rio!
Hei igjen, og klart for det første blogginnlegget i mai! Dessverre uten bilder denne ganga, siden hostellet vårt har strenge regler for hva som kan plugges inn på datamaskinen..
Siden sist har vi faktisk vært i fire forskjellige land! Forrige søndag forlot vi Chile og kom tilbake til Buenos Aires, Argentina for tredje gang! Etter to netter startet siste innspurt - reisa til Rio!
Første steg var en båttur "over sundet" til Uruguay.
Vi var to dager i vakre Montevideo, som viste seg å være en meget fresh by! Problemet var bare at vi kom til Montevideo 1. mai. Og siden Sør-Amerika gjerne er litt mer sosialistisk enn vi er vant med, er arbeidernes dag enda mer hellig enn i Norge. ALT var med andre ord stengt, byen lå øde, og vi måtte til slutt betale en uteligger for å vise oss en åpen restaurant!
Etter Montevideo begynte maratonet - to døgn i buss opp til Rio de Janeiro. Først av alt var vi spente på hvordan grensepasseringa inn til Brasil ville gå. Vi var nemlig en svipptur innom Brasil da vi så Iguazufossene, og i farten glemte vi å få stemplet oss ut av landet. Dermed var vi teknisk sett allerede i Brasil da vi kom til grensa halv to på natta. Det kunne imidlertid ikke vært noe mindre problem, og vi ble nok ei gang stemplet inn i Sør-Amerikas største land!
Dermed har vi unnagjort 12 timer og deretter 26 timer i buss, lørdag kveld kom vi fram til Rio de Janeiro og behagelige temperaturer på rundt 30 grader - endelig!!
Søndag ordnet vi også leiligheter, slik at husly er ordnet til Anita, Theis, Elisabeth, Hanne og Eli kommer på torsdag! Så om et par dager er gjengen samlet og klare for to herlige uker i Rio!
Ny oppdatering med misunnelsesverdige strandbilder kommer i løpet uka, så følg med!
Store klemmer fra reisegjengen!
Siden sist har vi faktisk vært i fire forskjellige land! Forrige søndag forlot vi Chile og kom tilbake til Buenos Aires, Argentina for tredje gang! Etter to netter startet siste innspurt - reisa til Rio!
Første steg var en båttur "over sundet" til Uruguay.
Vi var to dager i vakre Montevideo, som viste seg å være en meget fresh by! Problemet var bare at vi kom til Montevideo 1. mai. Og siden Sør-Amerika gjerne er litt mer sosialistisk enn vi er vant med, er arbeidernes dag enda mer hellig enn i Norge. ALT var med andre ord stengt, byen lå øde, og vi måtte til slutt betale en uteligger for å vise oss en åpen restaurant!
Etter Montevideo begynte maratonet - to døgn i buss opp til Rio de Janeiro. Først av alt var vi spente på hvordan grensepasseringa inn til Brasil ville gå. Vi var nemlig en svipptur innom Brasil da vi så Iguazufossene, og i farten glemte vi å få stemplet oss ut av landet. Dermed var vi teknisk sett allerede i Brasil da vi kom til grensa halv to på natta. Det kunne imidlertid ikke vært noe mindre problem, og vi ble nok ei gang stemplet inn i Sør-Amerikas største land!
Dermed har vi unnagjort 12 timer og deretter 26 timer i buss, lørdag kveld kom vi fram til Rio de Janeiro og behagelige temperaturer på rundt 30 grader - endelig!!
Søndag ordnet vi også leiligheter, slik at husly er ordnet til Anita, Theis, Elisabeth, Hanne og Eli kommer på torsdag! Så om et par dager er gjengen samlet og klare for to herlige uker i Rio!
Ny oppdatering med misunnelsesverdige strandbilder kommer i løpet uka, så følg med!
Store klemmer fra reisegjengen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)