Magiske mønstre og voldsomme bussturer

<-- "Astronauten" risset inn i fjellet.

Hei igjen!
En liten oppdatering fra oss i Peru. Nå har Lene og Jorunn vært med på turen i ei uke, og alt går fin-fint! Siden sist har det skjedd litt av hvert, etter den famøse sandaketuren satte vi kursen mot Nazca og de verdenskjente Nazca-linjene.
For å få best overblikk, leide vi småfly og fløy over de utrolige mønstrene som er tråkket inn på en enorm steinslette. Mønstrene ble laget omtrent 600 år f.Kr., og ingen vet hvem som har laget dem. Fantastisk var det i alle fall å suse 100 meter over linjene, det var rett og slett helt magisk inntil den kanadiske jenta bak Anders fikk flysjuka og satte i gang med å spy...
Etter den supre flyturen, tilbrakte vi resten av dagen på en peruansk "resort" før vi kastet oss på nattbussen til Cusco.

<-- Fantastisk landskap med masse streker og mønstre risset inn i bakken. Midt på bildet går The Pan-American Highway som peruanske myndigheter har klart å legge rett over mønstrene...

Nattbussen var en luksusutgave av en dobbeldekker og bød på fantastiske seter, kveldsmat, frokost og et toalett som ikke ville spyle. Veldig artig siden bussturen tok 16 timer..
I tillegg var veiene til å få hjerteinfarkt av. Svingete, smale, bratte, uten autovern, men utrolig nok asfaltert! Jeg kikket fascinert ut av vinduet for å se på landskapet, men til slutt kom vi så farlig nær kantene at en bare måtte trekke for gardinene. Bedre å ikke vite...

<-- Piloten vår med full kontroll sånn cirka 100 meter over bakken.

Nå er vi i Cusco, rundt 3.500 meter over havet. Foreløpig har ingen merket særlig til høydesjuke, annet enn litt tung pust og slapphet. Det hjelper heller ikke at vi har lagt oss inn på et hostell med masse israelere som fester og røyker hasj natta lang - men vi har det så gildt, atte!
Fredag skal vi oppleve et av turens største høydepunkter - nemlig inkaenes gamle og mystiske hovedsete, Machu Picchu! En solid oppdatering og bilder kommer naturligvis raskt etter det! Inntil da - ha det fabelaktig and keep them comments coming!


<-- Dette mønsteret har form som en kolibri. Andre tegninger som var risset inn, var blant annet en hund, en edderkopp, en kondor og flere trekanter. Nydelig og mystisk!

Surfing the sand in Peru!

Video under: Mette på full fart nedover sanddynene! (Anders har det i alle fall gøy..)
Etter å kost oss med storbyens gleder (dvs. McDonald´s, Starbucks og casino) var det en befrielse å komme til Ica, noen timer sør for Lima. Vi har lagt oss inn på et meget fresht ungdomsherberge med egen bar, svømmebasseng og grillfest hver kveld! Vi storkoser oss. I dag var det også lørdag, og hvilken bedre måte er det å tilbringe den enn med sandsurfing i sanddynene og en sinnsyyyyk tur med buggy-bil i hundreogørten km/t?

<-- Klare for å sette utfor på sandbrett i peruanske sanddyner. Helt genialt!

Sjåføren vår var den beste i hele distriktet og faktisk anbefalt av alle reisebøkene - og for en sjåfør! Her suste vi opp og ned de bratte sanddynene, hoppet flere meter gjennom lufta og landet på sanda igjen med et giga-brak! Tror jeg punkterte ei lunge og fikk flyttet om på levra og milten i alt sammensuriet under turen, men du verden så gøy det var!!

<-- Litt viggo bilde av oss i buggy-bilen, men litt morsomt også.

I kveld skal vi slappe av med grillmat og kortspill, og i morra (søndag) skal vi opp i småfly og se de berømte Nazca-linjene fra lufta. For flere tusen år siden lagde indianerne en masse stier bakken som fra lufta kan sees som figurer, blant annet en astronaut, edderkopp, ape, hund og masse annet snask! Søndag kveld starter helvetet med 14 timers busstur opp til Cusco, utgangspunktet for Machu Pichu. 14 timer i buss er intet, men det er derimot høydeforskjellen, fra 0 til 3.500 meter. Vi satser på at vi slipper unna høydesjuke, men tar et par dager med hvile i Cusco sånn for sikkerhets skyld! Håper alle har det flott der hjemme og at også dere kan få nyte litt sol og varme snart;) Og hvis det er noen trøst, er det lenger lyst hjemme enn i Peru hvor sola går ned i 18.30-tida! Klem fra oss alle!

Et nytt kontinent ligger foran oss!

Heisann, sveisann! En kort vi-har-det-bra-melding fra oss reisende som naa befinner oss i Lima, Peru. Vi kjempet oss gjennom en vaakenatt i Panama, for saa aa ta flyet 05.45 paa morgenen, vente ti timer i Costa Rica for saa aa lande som fire vrak i Lima klokka 21 paa kvelden den 21. mars.
21. mars var forresten en veldig spesiell dag. Ikke bare la vi Sentral-Amerika bak oss og begynte paa et nytt kontinent. Det var ogsaa dagen da halve reisa vaar var unnagjort (dessverre! Fri´kje aa dra hjem paa kjempelenge!!), og ogsaa den dagen Lene skulle joine reisegjengen. Stor var derfor overraskelsen da det viste seg at Lene ikke kom tomhendt til Peru. Med seg hadde hun ogsaa sin, Gunvors og Monicas felles venninne Jorunn - dermed er vi hele SEKS personer paa felles reisefot! En kjempekoselig overraskelse, og naa kan vi endelig spille Mafia igjen hele tida!! Det var ogsaa godt aa se noen med vinterbleik, norsk hud igjen - noe som faar oss til aa foele oss superbrune, hehe! Jorunn blir med paa reisa vaar i en maaned, mens Lene blir med hele veien til Norge.
Naa begynner vi paa reisa mot Machu Pichu og Andesfjellene, og vi reiser fra La Paz den 10. april. Med andre ord har det vaert noen begivenhetsrike dager, og flere vil heldigvis foelge! For dere der hjemme, kan vi naa opplyse om at alle mobiltelefonene er i drift igjen. Til og med Anders som har vaert uten mobildekning siden februar, er paa nett igjen, saa naa er det bare aa la tekstmeldingene stroemme inn igjen:)
Alle har det fantastisk, og vi gleder oss til aa bli bedre kjent med Soer-Amerika! Stor klem til dere alle der hjemme!

En drøm i oppfyllelse!

<-- Oss fire på vei gjennom slusene i Miraflores, på Stillehavssida av kanalen.

Hei alle sammen! I dag er vi storfornøyde og salige, for nå har vi seilt gjennom Panamakanalen - verdens stoerste sluseanlegg. Vi drosjet opp til Colon (for øvrig en svaert kriminell by) og dro rett til Yacht-klubben. Der møtte vi masse andre trivelige nordmenn og gikk rundt til yachtene for å høre om noen trengte passasjerer, alle båter må nemlig ha fire såkalte linehandlers for å holde tau når båten er i slusene. Vi fikk full uttelling på andre båt, amerikanske "Megusta" og ekteparet Beth og Peter.

<-- Beth og Peter - fantastiske og gjestfire mennesker som tok oss godt i mot på "Megusta".

De blei overlykkelige for at vi kom, dermed sparte de mange penger på å leie inn lokale folk. Torsdag kveld startet turen, og Beth visste ikke hva godt hun kunne gjøre for oss. Her disket hun opp med nydelige sandwicher, kyllingsalat, potetsalat, vann, brus, kaffe - ja, bare fantasien satte grenser! I tillegg fikk vi egne soverom og eget bad, så vi levde i sus og dus helt gratis!
Turen gjennom selve kanalen startet ved 20-tida torsdag, da passerte vi de tre første slusene. Gjett om vi var nervøse der vi sto og holdt trossene i de gigantiske 10 meter høye slusene!! Men alt gikk heldigvis kjempeflott, til og med den lokale losen ga oss masse skryt! Theis Rune, jeg kommer til å vaere en mester på krabbeturene i sommer!!

<-- Nydelig soloppgang blant krokodiller i Panamakanalen.

Så overnattet vi i innsjøen med bølgeskvulp og krokodiller og våknet opp blide og fornøyde fredagen. Turen gjennom innsjoen på vei mot slusene ved Stillehavskysten var en fryd. Vi bare lå på dekk og solte oss, drakk brus og vinket til de enorme cruiseskipene som passerte. Dere får bare sjekke ut bildene, de taler for seg selv.. Dette var en fabelaktig slutt på seks nydelige uker gjennom Sentral-Amerika!!! Nå har vi stasjonert oss på et deilig hotell langs stranda en times tid utenfor Panama by. Her blir det soling og bading i meterhøye store bølger fram til tirsdag. Deretter blir det våkenatt til flyet mot Lima, Peru letter 05.45 onsdag morgen! Store hilsener og klemmer fra alle oss superfornøyde reisende!

<-- Anders og Mette i lugaren klar for natta i kanalen.

And at the end, a short message in English to Beth and Peter: Thank you so much for taking us through the Canal - it was a great adventure and your hospitality made it even greater! Have a fantastic trip to Galapagos and take good care of yourselves, and once again thanks for everything!! Love Mette, Ruth, Monica and Andy.

Bilder nedenfor: I aksjon gjennom slusene torsdag kveld.

Vi seiler gjennom kanalen...

Hei alle sammen!
En liten og kjapp post uten bilder denne ganga. Nå er vi i den luksuriøse Yacht-klubben i Colon, Panama - en by som ligger ved Panamakanalens inngang ved Atlanterhavet. Har funnet et fantastisk koselig amerikansk ektepar som seiler jorda rundt, og de har en trivelig seilbåt som vi får sitte på med gjennom kanalen, mot at vi holder tauene når båten skal gjennom slusene. Dette er heeeelt fantastisk, og vi gleder oss som små unger til å få en stor drøm i oppfyllelse!!!
De siste dagene har vært helt vanvittige. Søndag fikk vi endelig eltet oss bort fra Utila i Honduras, båtturen til fastlandet var ganske tøff med store bølger som fikk ferja til å krenge kraftig på sjøen. (Har skrevet drøssevis av nyhetsnotiser om kantrede ferjer med X antall omkomne, så jeg var glad jeg hadde ipoden og sudokuen til å få tankene over på noe helt annet..)
Deretter begynte buss-maratonen gjennom Sentral-Amerika. Først buss gjennom Honduras til hovedstaden Tegucigalpa (kan de ikke finne et litt enklere navn på byen sin?!?). Da vi kom fram ved midnatt, var vi naturligvis pengelense og fikk drosjesjåføren til å stoppe i en minibank. Mens Gunvor og Anders sto inne for å ta ut penger, kom det plutselig en kommandobil full av bevæpnede politifolk og omringet drosja. Den stakkars sjåføren hadde et såre strev med å forklare hvorfor vi skulle ta ut penger midt på natta, og det hele endte med at vi fikk politieskorte fram til hotellet, der vi ble møtt av en stupfull portvakt - artig opplevelse!
Mandag tok vi buss i ni timer til Mangua, hovedstaden i Nicaragua. Dagen etter ventet 11 nye timer i buss til San José, hovedstaden i Costa Rica. Der var vi i et par timer før vi busset i 18 nye timer til Panama by. En hektisk og travel reise med andre ord, men samtidig opplevelsesrik og artig!
Nå nyter vi den siste uka i Sentral-Amerika med kanaltur og soldager, og vi riktig storkoser oss. Alle har det fremdeles strålende, men vi er alle uten mobildekning her i Panama og fram til Peru om ei uke, bare sånn at ingen bekymrer seg! Stor klem fra oss alle!

Værfaste i Honduras.. OPPDATERT!

<-- Stolte og nyutdannede dykkere klare for havbunnen!

Hei på dere alle sammen! Både været og nettet har blitt mer stabilt. Og ikke bare det - Gunvor, Monica, Sigrid og jeg har også fullført dykkerkurset, så nå er vi ekte dykkere! En helt utrolig og fantastisk opplevelse å svømme blant fisker og skilpadder 18 meter under overflata! Lappen ble naturligvis feiret på ekte norsk vis: med en heftig bytur. Dagen derpå ble imidlertid ikke like artig, så nå har vi bestemt oss for å bli et par dager lenger, sånn bare for å hvile ut! Hehe..


<-- Deprimerende vær i Honduras. I tre dager regnet det kraftig og uavbrutt. Så ille var det at alle fly- og båtavganger var innstilt i flere dager, og øya fikk ingen forsyninger. Men det finnes da verre ting enn å være isolert på ei sydhavsøy..

Det dårlige været ga oss i alle fall muligheten til å kunne ta det med ro noen dager. Det ble dermed mange late dager med kortspill og avslappning i regnværet. Det er bra, for de neste ti dagene kommer til å bli hektiske! Den 21. mars flyr vi fra Panama, og innen den tid skal vi ha passert både Nicaragua og Costa Rica! Tida flyr!


<-- Hjemmelaget spaghetti på verandaen. Helt nydelig og ikke minst, billig mat!

Ellers har vi reist sammen Gunvors venninne Sigrid, som for tida bor her i Honduras. Dermed har Anders intet mindre enn fire jenter å holde styr på for tida. En grei trening til Peru den 21. mars, da Lene joiner med på reisa mot Brasil. Heldigvis er både Sigrid og Lene bra folk, så det går strålende!
Søndag reiser vi til Tegucigalpa, hovedstaden i Honduras. Deretter bærer det gjennom Nicuragua og Costa Rica og til Panama hvor vi flyr mot Peru om kun halvannen uke - tida flyr!! Håper dere alle har det bra, og fortsett å kommentere! Store klemmer fra oss!

Bildetekster: (Nest nederst): I båten på vei ut til Utila, den gang vaeret var bra. (Nederst): Mette Salvesen feirer sin nyfødte nevø med litt fersk og ekte kokosmelk på stranda.

Syke ting - part trois

Hei på dere alle sammen!
Siden vi sitter værfaste på Utila, Honduras, så får vi bruke tida på å være litt barnslige - her kommer et par bilder + et kort videoklipp av morsomme mennesker og ekle hårsveiser som vi har sett i løpet av våre to måneder på reise. Regner med at Dansedama aka. La Coeva slår an blant enkelte av dere! Enjoy!

Spesimen 050207jam001:

Gratulerer med ny rottehale klokka 12. (Forstørr bildet, så skjønner du..). Et horribelt eksempel på noen som har glemt alt som heter frisører og sakser. Fanget på Jamaica.

Spesimen 270207bel001:
Nok et eksempel på folk som har glemt frisøravtalen sin. Fanget på Caye Caulker, Belize.

Spesimen 270207bel002: (video kommer!)
Creme de la creme. Alltid gøy med amerikanske hustruer i 50-åra som skal "realisere seg selv". Bare synd dette må gå utover alle oss andre. Vi kalte henne bare for La Coeva (spansk for "hula"). Folk som ler lett bør sette seg godt til rette! Observert i Belize.

Hilsen fra Honduras

<-- Fantastisk solnedgang i vakre Belize.

Hei alle sammen, nå har det gått en stund siden bloggen ble oppdatert, så tenkte det var på sin tid med en liten oppdatering fra oss reisende i Sentral-Amerika! Siden sist har vi fartet gjennom lille Belize og hatt en riktig kongeuke på øya Caye Calker. En bilfri, idyllisk liten øy med masse koselige folk! Tida gikk med til soling, snorkling/dykking og om kveldene fartet vi rundt i små golfbiler som vi fikk leid til en billig penge. At vi ikke hadde førerkortene med, var intet problem så lenge vi hadde dollar! Ellers oppsøkte vi det lokale diskoteket og sang karaoke av full hals og så stygt vi kunne. "Living la vida loca" vil aldri bli det samme for verken oss eller lokalbefolkninga på Caye Caulker etter vår opptreden.. Men uansett utrolig artig!

<-- Vakkert, azurblått og eksotisk på snorkletur i Blue Hole, Belize. Gunvor og Monica til høyre.

Ellers hadde vi en fantastisk snorkletur til "Blue Hole" i havet utenfor. Blue Hole er et gigantisk sinkhull midt på et stort korallrev, spekket med diverse haier, barracudaer og nysgjerrige småfisk. Helt utrolig vakkert å svømme blant de flotte fiskene. Eneste minuset var noen heftige bølger på vei ut, så store at det smalt og hamret i båten. Vi var mørbanka etter turen, og for Monica med sin sjøskrekk, ble det ganske tøft - men vi overlevde da alle!


<-- Et av mayatemplene i Tikal. Utrolig flotte!

Etter Belize tok vi buss fra Belize City til Flores i det nordlige Guatemala. På forhånd hadde vi hørt om bankkollapser, skyhøy kriminalitet, ekstrem fattigdom og annet ikke-snask. Det skulle vise seg å ikke stemme helt, heldigvis. Byen Flores var en vakker og sjarmerende by, ganske turistifisert riktignok, og når vi kjørte buss sto folk langs veien og smilte og vinket. Et riktig sjarmerende folkeslag!
Den store opplevelsen i Guatemala var naturligvis Tikal, den største samlingen av ruiner etter de sagnomsuste Maya-indianerne. Vi matte forsere en dampende og het jungel for å se templene, og du verden, så vakkert det var!

<-- Gjengen samlet på et av templene i Tikal. Du kan se de andre templene stikke opp i bakgrunnen. Steikende varmt, var det uansett!!

Vi er nå for tida på Utila, ei øy utenfor Honduras for å ta dykkerlappen. Eksamen i dag og siste dykk på tirsdag, dere får naturligvis full rapport om det hele utover i uka. Vi kan også love en samling av bilder og videoklipp med morsomme mennesker og rare sveiser som vi har sett på turen hittil (ja, vi er barnslige..) - så gled dere! Fortsett å kommentere, det betyr masse for oss! Stor hilsen fra oss fire!