Mettes meksikanske eventyr..

Hei folkens! Naa er vi i Belize og koser oss! For dere som lurer paa hvorfor MEtte har vaert saa fravaerende den siste uka, kan jeg avsløre at hun har vaert paa et meksikansk bryllup! Her er Mettes historie:

MEKSIKANSK BRYLLYP!!! Javel folkens,Mette her..regner med det er noen som lurer pa hvorfor jeg ikke hadde klart a snike meg inn pa ETT eneste bilde/videosnutt fra Tulum..Vel,det er selvfølgelig en meget god grunn til det:jeg var ikke der!!He He.. Jeg forlot reisefølget,satt meg pa flyet 2-3 timer nord i landet og besokte min kjare meksikanske venninne Marcela i byen Monterrey hvor hun er fra (2 timer sør for Texas)!Marcela bor i Norge,men er i Mexico pga brorens brylup..Og gjett 17 ganger hvem som ble invitert og fikk tidenes langweekend!!!

<-- Mette med brudesloer og 20 gifteklare meksikanske mannfolk i bakgrunnen. - Fri'ikje!, sier Mette i en kort kommentar.

Det var en fornoyelse a bo hos en meksikansk familie,og jeg kan herved skrive under pa at meksikanere faktisk bruker chili&salsa PA ALT!!!!!De er blitt undervurdert..Til frokost,lunch,middag og kvelds var menyen:tortilla,tortas,enschilada,gorditas+++med frijoles og 347 forskjellige typer med chili,gronn,rod,salsa picante osv osv..Det tok helt av,jeg spiste og provde alt som var mulig-og jeg som ikke akkurat er fan av sterk mat,sleit kraftig til tider...Da desserten kom,gledet jeg meg til a slappe av med vanlig deilig is,der tok jeg feil-TOM isen var SAUSET inn med chili-da takket magen min for seg:-) Spansken min fikk ogsa kjort seg,og jeg som syntes jeg har hatt stalkontroll pa den siden vi dro-fikk merke at det er en laaang vei a ga for jeg kan joine en meksikansk familie og prate hverdagslig pa spansk!!Ja,ja,jeg larte hvertfall mye!! Selve bryllupet var jo en enorm opplevelse-og totalt annerledes enn hjemme!Gratulerer med ny vielse kl 20 pa kvelden!!!!!!Den meksikanske katolske seremonien i denne flotte kirka var virkelig et vakkert skue.og festen etterpa tok jo bare HELT av!!!4 retters middag,ikke EN tale,ikke 1 hjemmesnekra sang..bare 367 gjester(var et helt normalt stort bryllup)som TOK HELT AVGARDE pa dansegulvet..et band pa 7-8 stk sto for underholdninga fra kl.22 og langt uti morgentimene....her var det ingen som skulle gi seg,og folk i alle aldre fra 1-96 ar SHAKET ASS fra begynnelse til slutt!!!

<-- Mette og sin meksikanske venninne Marcela, sminket for bryllupsfest. Ikke akkurat backpacker-stil!

For et show,og for en fest-og jeg glei bare sa rett inn i gla'gjengen:-) !!!!!! Det var hatter, kostymer, floeyter og plastikkgitarer og alt, det var noe nytt hvert tiende minutt. Skulle gjerne fortalt mye mer,men det faar vente! Marcela,mi querida amiga,otra ves:muchas gracias a ti y tu famillia-son increible y emocionante!!Abrazos,hasta la vista en junio en Oslo!!

Ny video fra stranda!

Ja, naa er bloggen oppdatert med en masse poster, inkludert to videoer! Begge to er ganske viggo, men de gir i alle fall levende bilder og stemmer! Kos dere og fortsett aa kommentere!

Tannlegen i Mexico

Vi slang gatelangs i Playa del Carmen sist sondag kveld. Mette pirket seg frykelig i munnen og utbrot plutselig at hun hadde oppdaget en ekstra tann i munnen! Den vokste ut fra tannkjottet, var spiss og stygg! Dette var jo fryktelig viggo! Men Mette ante raad. Hvorfor ikke gaa til tannlegen imorra? Paa mandag klarte vi aa finne et tannlegekontor. Der fikk ho time tirsdag klokka 12. Dagen gikk og morgenen kom...
Klokka 11:55 sto jeg og Mette paa venterommet hos tannlegen. Ei dame i midten av 40 aarene med digert krollette haar og knallrosa leppestift kikket ut fra kontoret og sa at vi maatte vente en stund. Helt greit det. Etter ca 40 min var det Mette sin tur. Tannlegen ba ho legge seg i stolen. Mette gjorde som hun sa og begynte aa legge ut problemet. "Jeg har oppdaget en ekstra tann i munnen" osv. Tannlegen nikket og smilte. Saa gikk tannlegen for aa vaske hendene. Uten hansker og med tre ringer paa fingrene begynte hun aa grave i munnen til Mette. Jeg satt lettere sjokkert og fulgte med. Etter 15 min ble Mette usikker paa om hun hadde faatt med seg hva som var problemet, for tannlegen kikket paa alt annet enn den ekstra tanna. Mette tok fingeren til tannlegen og forte den paa den utstikkende spisse nye tanna. "HVA ER DET" utbrot tannlegen! Det ble andre boller naa. Hun styrte for fullt i munnen. Etter noen minutt snudde hun seg og fant fram en liten pinsett. Naa skal hun vel kikke ordentlig paa den tenkte jeg som var tilskuer. Men neida, tannlegen kjorer pinsetten inn i munnen og RIVER ut tanna til Mette. Ut kom blodtraaer og Mette satt lamslaatt i stolen. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjore! Ingen bedovelse, ingen hansker, masse blod og et stort hull i munnen til Mette. Jeg hadde lyst til aa ta min kjaere kusine under armen og baere henne med meg, men tannlegen maatte jo ordne opp i dette.
Saa skulle hun ta rontgenbilde. Da begynte hun med aa lese bruksanvisningen... Mette taaler ganske mye, saa vi satt og lo nervost begge to. Rontgenutstyret ble kjort inn i munnen. Bilde ble tatt og fremkallingsprosessen var spennende. Vaeske ble fyllt i en sort boks med rodt lokk. Tannlegen puttet hendene sine oppi dette styret og ut kom et bilde. Alt saa faktisk bra ut paa bildet. Hun skulle legge noe bomull paa saaret i munnen for aa dempe blodningene. Denne bomullen trykket hun godt nedi med hendene som fortsatt var uten hansker og ikke hadde blitt vasket siden vi kom inn i rommet. Antibiotika, betennelsesdempende og munnskyll fikk Mette for aa komme seg igjen etter hendelsen. Hun er i fin form naa,og en god historie rikere:) Gunvor

Nyhet - naa med film!

En liten film med Monica og gekkoen som satte seg fast i jakka!

Reisevaner..

Javel, folkens! En liten oppdatering fra oss her i Tulum, Mexico. Vi nyter late dager i solsteika, og i dag har vi klart å bli skikkelig brune! Hurra! Bor på Lobo inn, et fabelaktig hostel med noen artige verter. Cynthia, vertinna, er en skikkelig artigklump som spøker og ler hele tida, gjerne med noen treffende kommentarer til Anders: "Så fryktelig du så ut i dag!" og andre trivelige setninger. Ellers ikke mye å melde herfra, så tenkte i stedet å berette for dere et par ting om hvordan vi får tida til å gå når vi ikke spiller kort, soler oss, bader, spiser eller sover.

1. Innhaugfolket og medfølgende dialekt
Det hadde seg nemlig sånn at Gunvor hadde med seg alle fire bøkene om Innhaugfolket av Anne Karin Elstad. Gunvor klarte selvfølgelig å få meg hektet på disse bøkene, og sammen slukte vi dem rått i løpet av ei uke på Cuba. Sitatene i bøkene var skrevet på dialekt med mange morsomme og gammeldagse ord. Disse har vi da adoptert til vår dagligtale, hvilket betyr at Gunvor og Anders nå blant annet går rundt og sier "litj-vekja mi" (lillejenta mi) og "har du nu havna i uløkka igjen" (gravid igjen, eller?). Gunvor og Anders har også lagt til seg en syk form for finnmarksdialekt som de hele tida går rundt og prater. Eksempel: "æ va nu så djævelsk sulten" og "åh, kor trøytt æ e". Til stor irritasjon for Mette og Monica.

2. Baksnakking av folk og fe
Det som er fint med å være nordmann i utlandet (med unntak av Svinesund og Syden) er at det er få som forstår hva vi prater om. Dermed kan vi fritt og uhemmet kommentere alle vi treffer på vår vei. Eksempler: Vi går forbi noen med en fryktelig hårsveis, hvorpå vi kan finne på å si: "Oj, gratulerer med ny bever" eller "sjekk den angoraen klokka fire". Ellers hadde vi noen tyske naboer i Playa del Carmen som hver kveld klaget og søt over at vi bråkte og pratet til langt på natt (kan ikke skjønne..). Det endte med at vi begynte å prate om disse tyskerne mens de lå rett ved siden av. Problemet var bare at Mette midt i samtalen vår presterte å si høyt (på tysk): "Erindern Sie den Krieg?" (husker De krigen?). Etter denne litt uheldige kommentaren ble det plutselig veldig lite klaging fra naborommet..

3. Opplæring i vallemål
Siden det er to valldøler med på turen, får farsundsfolka også solid opplæring og kunnskap om denne sagnomsuste og litt mystiske dialekta. Særlig Monica som prater ekte vallemål, deler villig av sin kunnskap. Mette og Anders har allerede lært flere nyttige valleuttrykk, f.eks. : "gama" (artig, moro), "tai touti" (ti tåta = hold kjeft) og "dyjdni" (døra). "De begynnner å bli riktig så flinke", sier en fornøyd læremester.
Ellers oppfører vi oss eksemplarisk og skaper ingen flere diplomatiske floker for noen. Og som en trøst til dere der hjemme, forkjølelser eksisterer også i Mexico, dessuten er vi solbrente og blir spist opp av mygg! Stor klem fra oss!

I mayaenes fotspor..

<-- Fabelaktige Chichen Itza!

Søndag fikk sigøynerfølget (dvs: oss) oppleve fantastiske Chichen Itza, den kanskje mest kjente maya-ruinen i hele Mexico.
Turen begynte midt på natta (dvs: 07.30 om morgenen) og halve Europa ble stappet inn i samme minibuss. Her var det tre spanjoler som pratet spansk til alle, et dansk ektepar som ble sittende og prate på engelsk til en fransk familie som ikke skjønte et kvidder. Og helt bak i bussen satt fire nordmenn for seg selv og slapp unna alt. Ganske likt EU, når jeg tenker meg om..


<-- Anders og Mette godt plassert paa mayaruinene.

Uansett hadde vi det riktig så flott da vi kom fram etter nesten tre timer i buss. Ruinene var fantastiske, men vi hadde vel så mye moro av guide-gruppa vår, for der var det både kreti og pleti. Her var det en tynn danske i sultoffer-klassen, og hver gang vi hørte et smell eller dunk, var vi sikre på at det var dansken som hadde gått i bakken pga varmen. Ellers var det en spansk familie som ga oss ustyrtelig mye moro. Faren var en skikkelig cowboy som var så overinteressert i alt guiden sa, at det så ut som om øynene skulle sprette ut. Dattera (rundt 20 år) var ei skikklig bimbo, med bleika hår og hotpants. Hun bare gikk rundt og følte seg så deilig at det så ut som om hun skulle briste i to. Høydepunktet kom i en grotte hvor vi badet. Da stilte wannabe-bimboen i verdens minste bikini og begynte å posere i dristige stillinger mens broren (!) tok bilder. Vi fikk naturligvis en latterkrampe så kraftig at vi hadde problemer med å holde oss over vannet. Så mens denne spanjol-jenta satt og sprikte, bøyde og tøyde foran alle barnefamiliene, lå vi fire i vannet og gapskrattet. Dette var i alle fall stor moro for oss.

<-- Skikkelige turister paa restaurant. Legg merke til de dansende og trampende ungene i bakgrunnen. Fryktelig slitsomt.

Ellers var dagen veldig turistifisert siden dette var en pakketur. Vi ble loset inn i en restaurant hvor fire meksikanske unger hoppet, trampet og valset rundt med flasker på hodet. Alle andre syntes dette var sååååå gildt, mens vi bare ristet på hodet og angret hele turen.
Ellers har vi det helt fantastisk her i Playa del Carmen, og alle har kommet seg etter den livstruende skorpion-episoden på torsdag. Nå blir vi i Mexico i ei uke til, før vi vender snuta mot Belize. Hold utkikk på bloggen for nye oppdateringer! Store klemmer fra alle oss i sigøynerfølget:)

Bilder nede: En hilsen fra alle oss i Mexico og skjønne meksikanske barn i tradisjonsrike drakter. Ja, jentene i alle fall..

Syke ting - part deux

I løpet av turen vår opplever vi mange rare ting - her kommer en ny liste over ting som i alle fall vi synes er morsomme. Noen er ganske interne, så sannsynligheten er stor for at det bare er vi som synes det er noe morsomt. Men, samma det!
- Servitører er alltid morsomme, som den fantastiske dama i Negril. Faktisk hele tre ganger presterte hun å ta ekstra betalt for kaffen til frokost, til tross for at den var inkludert i frokostmenyen.
Vi: eh.. the coffee is included in the breakfast, right?
Servitør: ja, men den inkluderer bare 1 kaffe.
Vi: Ja, men vi har jo hatt en meny hver, ergo en gratis kaffe til hver.
Servitør: oj..
Noen som prøver å lure oss? Neida..
- Morsomme kommentarer på flyturene våre. Da flyet landet i Cancun, kom det over høytaleren: "All wheelchair users, please be seated". Hvorpå Monica flesker til på klingende vallemål: "Ja, det er jo ikke akkurat sånn at rullestolbrukerne kan gjøre noe annet enn å bli sittende! Ha, ha!"
- Jenteting: å reise sammen med tre jenter kan vaere en prøvelse for en gutt. Spesielt når det naermer seg "den tida i måneden" - mensen. Det er ikke det at jentene blir i dårlig humør, det er bare det at de prater non-stop om den forbaska mensen! Hele tida!! Og så får de så mye rart for seg. Som på den air-conditionerte flyplassen i Miami:
Mette og Gunvor: Det var litt kjølig her. åh, der har de Starbucks, vi bare må ha en stor Frapuccino (milkshake-lignende ting)!!!
(de springer fra køen for å kjøpe, og det oppstår etter hvert et vanvittig styr med billettene våre, og vi kommer ikke på flyet. Da har jentene drukket opp frappeen og kommer med følgende kommentar:
Mette: åh, jeg ble så kald av den frapuccinoen. Jeg fryser.
Gunvor: Ja, jeg også. Ja, jeg vil ha jakka mi.
Monica: Ja, jeg er også kald. Fram med genseren!
Alle i kor: Aaaah, vi fryser!! Det er så kaldt her!
Kanskje ikke så rart når en propper i seg 6 desiliter med kald milkshake.. I dette øyeblikk begynte det dermed å bli litt for mye for en stresset fyr på arme 26 år. Heldigvis så også Gunvor at det begynte å koke i toppen på Anders, og jentene fikk på seg genserne uten noe mer klaging, og en eksplosjon ble unngått.
- Mettes lepper: den observante leser har kanskje lagt merke til at Mette ikke smilte så mye på bildene fra Jamaica. Grunnen er denne: overforbruk av leppepomade og solbrente lepper. Og for alle som kjenner Mette, vet vi at leppepomade er mildt sagt et MUST for denne. "jeg bare må ha mjuge lepper hele tida" sitat Mette. Og da Mette presterte å bli solbrent på leppene, og måtte lide seg gjennom et hamskifte av leppehuden, gikk det ikke upåaktet hen. Etter et par dager, visste HELE Negril om denne høyrøsta norsken som hadde brent leppene. Hvor hen vi gikk, kommenterte folk: "Ey, ya man, your lips are getting better!". Til og med en lege fra New York (som Mette aldri hadde sett før) stoppet opp for å spørre hvordan det gikk med de solbrente leppene. Nå har Mette fått ny hud på leppene, og hun er storfornøyd: "Jeg føler jeg har fått en ny sjanse, og jeg skal prøve så godt jeg kan å ikke begynne med leppepomade igjen!". Dette har hun foreløpig klart, med unntak av noen såkalte "etterbehandlinger" med en Aloe vera-krem. Tante Emmy, denne blir du glad for: Mette har også sluttet å bite negler, pga leppe-forbrenninga. Så nå har hun blitt kvitt to laster i løpet av ei uke!

SISTE! Nordmenn kjempet for livet under dødelig skorpion-angrep

<-- Vi fryktet for livet, sier Mette (28) og Anders (26) sjokkert. (Foto: ANS)








Playa del Carmen, Mexico (ANS-AP): To nordmenn ble alvorlig skremt, mens ytterligere to fikk lettere sjokkskader etter et dødelig skorpionangrep mot et hotellrom sør i Mexico natt til fredag.
Av: ANS og AP
Politi og brannmannskaper kom raskt til stedet etter at andre hotellgjester meldte om desperate skrik og rop fra et av rommene ved Hotel del Carmen i Playa del Carmen, helt sør i Mexico.

Fikk sjokk
Det var ved 01-tida natt til fredag meksikansk tid at det dødelige skorpionangrepet skjedde. Ingen skal ha pådratt seg fysiske skader i angrepet, men de fire nordmennene skal ha blitt svært oppskaket av hendelsen, melder meksikansk politi.
Anders (26) og Mette (28) var i rommet da den dødelige skorpionen gikk til angrep.
- Vi skulle til å legge oss, og da jeg lå i senga så jeg noe krype langs veggen. Jeg kunne ikke forstå hva det var til å begynne med. Først da jeg oppdaget at det var en dødelig skorpion, fikk jeg frysninger på ryggen, sier en oppskaket Anders til Avisenes Nyhetssenter (ANS).
Han fikk advart Mette, og de kastet seg opp i sengene og kom deretter med mer eller mindre maskuline brøl og rop.

<-- Den livsfarlige skorpionen gikk til angrep mot de fire nordmennene. (Foto: Privat)

Kjempet for livet
Det livsfarlige reptilet krøp langs veggene før det til slutt søkte dekning under ryggsekken til Salvesen. De desperate ropene fikk reisevennene Monica (21) og Gunvor Ruth (24) til å reagere. Mens vennene kjempet for livet i hotellrommet, kom de to springende til for å se hva som foregikk.
- Vi skjønte ingenting til å begynne med, men da vi kom ned ropte de at det var en skorpion løs på hotellrommet. Vi fikk sjokk, sier Gunvor Ruth og Monica, tydelig preget.

Fryktet for livet
Til slutt fikk de fire reisevennene løftet på sekken, og skorpionen kom fram - hissigere enn noen gang. I tumultene som oppsto fikk de også tatt bilder av det livsfarlige monsteret.
- Dette var fryktelig ukurant, jeg må innrømme det, sier Mette og fortsetter:
- Vi så begge døden i hvitøyet. Det eneste som mangler nå er en 15 meter lang og 17 meter bred boaslange i hagen, sier hun oppgitt.
De desperate skrikene gjorde også at hotellpersonellet reagerte. Utstyrt med anti-skorpionmiddel, fikk de jaget ut det livsfarlige krypet. Hvor utysket deretter tok veien er foreløpig ikke kjent, men meksikansk politi melder at det dødelige reptilet skal ha tatt veien inn under dørsprekken til naborommet. Det skal imidlertid ikke være meldt om flere skorpionangrep i den meksikanske byen.

Så livet passere i revy
- Vi er bare glade vi lever etter det dødelige angrepet. Jeg så livet passere i revy, og vi føler vi har fått livet i gave, avslutter Anders.
Tross den dramatiske hendelsen, er de fire fast bestemt på å fortsette reisa gjennom Mellom-Amerika. Den norske ambassaden i Mexico By er informert om situasjonen, men vil foreløpig ikke kommentere saken. (ANS-AP)
<-- Mens vennene kjempet for livet, kom Gunvor Ruth (til venstre) og Monica til unnsetning. Synet som møtte dem, kommer de seint til å glemme. - Vi er skremt, sier de. (Foto: ANS)

Endelig i Mexico!

<-- En helt vanlig dag om bord på en jamiakansk buss...

Javel, folkens!
Flott med alle kommentarene, vi storkoser oss med å lese dem, så fortsett sånn!

De siste dagene har vaert lange og begivenhetsrike! Mandag reiste vi fra paradiset vårt i Negril, Jamaica og til hovedstaden Kingston (for øvrig verdens tredje farligste hovedstad, bare slått av Bagdad og en eller annen som jeg ikke husker i farta..) Veien ned til Kingston skulle bli et elt, her var det bare å fylle opp en Toyota HiAce (aka "Hallelujabil'', for de sørlandske av oss..) med så mange mennesker som mulig - resultat: et stykk fullstappet bil med 20 mennesker, inkludert to spedbarn om bord. Og vi overlevde utrolig nok!

<-- Hjemme hos Bob Marley i Kingston..

Vel framme i hovedstaden ventet Pizza Hut og deretter litt sightseeing. Det er nemlig en person i Jamaica som ruver over selv statsministre, korrupsjonskonger, bandeledere, Gud og Jesus - nemlig reggaelegenden Bob Marley. Selv 26 år etter sin død er det ingen over, ingen ved siden på den lille øya. Tirsdag ville også Bob fyllt år, så dermed var det perfekt å tilbringe dagen i Bob Marleys bolig i Kingston. Vi fikk se senga til Bob, hasjpipa til Bob, buksa til Bob, doen til Bob, koppen til Bob, ja, omtrent alt som jaimaikanerne hadde klart å oppdrive etter sin helt som døde av kreft så altfor tidlig.. Sightseeinga var helt kanon!

<-- Jentene med, John, vår elskede drosjesjåfor i Kingston!

Så på onsdag gikk ferden videre til Cancun, Mexico, noe som skulle vise seg å bli enklere sagt enn gjort. Vi skulle av en eller annen absurd grunn mellomlande i Miami, men siden flyet fra Jamaica var en time forsinket, rakk vi ikke neste fly.. Resultat: ett stykk gratis opphold og gratis middag på et fancy hotell i Miami, helt kurant!! Minuset var imidlertid at vi måtte opp klokka fem i går, noe som i alle fall minnet meg om de forbaska morgenvaktene i Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) eller hva, Maya?! Så dermed var fire vrak klare til å sjekke inn på Mexico-flyet torsdag morgen, men neida, det skulle heller ikke gå som smurt.. Vi hadde nemlig ingen flybillett ut av Mexico, siden vi reiser selvstendig ned til Panama. Og ingen billett ut av riket, ingen adgang inn til riket. Etter litt surmulig og småkjefting fikk vi skrankedama til å ringe immigrasjonsmyndighetene i Mexico og fikk med lua i hånda lov til å bli med flyet. I Mexico skulle vi forhøres av en herr Javier Sanchez, og vi brukte flyturen til å se for oss en sint mann, kjefting og smelling og lugubre meksikanske fenglser. Men det viste seg imidlertid at Sanchez var verdens triveligste mann som ikke hadde noen problemer med å slippe oss inn i landet - og det med et smil! Don´t you just looooove travelling!? ;)

Vel, dette var egentlig ingen superartig post, men i alle fall et livstegn fra oss i Sentralamerika! Håper alle har det bra der hjemme og at dere snør ned og glir på glatta!
Jac, helt fantastisk at 12 biler kolliderte på glatta ved Torvet, sånn kan bare skje i Farsund!!
Roy, nå blir du glad! Det er nemlig kun en sang som ruler i denne delen av verden, og det er "Irreplaceable" med Beyonce. Alle, ABSOLUTT ALLE, gaar rundt og synger på den sangen. Så nå har vi gjort den til vaar reisesang, og vi synger "to the left, to the left" hele tida. Nå er du fornøyd, tenker jeg;)

Drømmeuka!

<-- Mette og en lokal helt, skjegget er 40 år gammelt!

Hei på dere alle!

Beklager at oppdateringene kommer sjeldent og uregelmessig, men sånn blir det når det er 30 grader i lufta og vannet, da frister det lite å sitte foran en datamaskin og knote med bilder og tekst, hehe;)
Vi har hatt tidenes kongeuke her på Negril Beach på Jamaica, bare synd vår tid på Jamaica er i ferd med å renne ut, på onsdag reiser vi nemlig til Mexico, og da begynner en helt ny epoke av reisa vår..

<-- Alfred's, strandhotellet hvor vi har kost oss den siste uka! Sjekk ut: www.alfreds.com

Den siste uka har som sagt stort sett dreiet seg om sol, strand, sommer og sjø! Jentene tok rastafletter på tirsdag, disse skal visstnok utvikle seg til dreads etter hvert. Hele ni timer tok det å flette håret, så Anders måtte leke lakei og forsyne jentene med Burger King-mat, brus og godteri. Og nå klager de allerede over at det klør og er varmt. Nei, det er ikke lett å bli klok på det motsatte kjønn..
Ellers har vi fått noen nye venner fra Junaiten, Al fra Wisconsin, Jack fra Arizona og Renny fra Chicago - noen fantastiske folk som vi virkelig har hatt det artig med de siste dagene!! Det beste var da vi fikk dem med på noen omganger med Mafia, og amerikanerne ble fullstendig hekta!! Randy lovte at hun skulle spille Mafia med sine venner i Chicago, så nå brer farsotten seg til Statene også:)

<-- Nelly Furtado, Alicia Keys og Shakira med sine nye fletter.

Al var også oppgitt over at vi aldri kom oss lenger enn stranda, så på lørdag tvang han oss med på en snorkletur ute ved noen klipper - helt fantastisk! Det ble også en fantastisk bursdagsgave til Gunvor som ble 24 år på lørdag - alle husket det, ikke sant?!? Så med andre ord, har dette vært et perfekt opphold, alle sier Jamaica er så utrygt og farlig, men det er slett ikke slik vi har opplevd det! Folk er både hyggelige, pratsomme og interesserte. Vi er så lei av å si at vi er fra Norge (fordi alle da tror vi kan strø om oss med penger). I stedet har vi diktet opp at vi er fra byen Rozki i Romania og at vi har vunnet i lotto og dermed kunne reise på ferie til Jamiaca - og alle biter paa. For å slippe unna maset fra mannfolka, har også jentene diktet opp Susan - vår gale søster som virkelig er med på alt og flyr rundt på stranda på jakt etter mannfolk, hasj og annet snusk. Dette har omtrent resultert i en manngard av ville jamiacanske menn som tråler stranda på jakt etter den flyktige, tøytete rumenske Susan - du vil ikke tro hvor mye gøy vi har det;) Men som sagt er jamiacanerne fantastiske og koselige folk!

<-- Having a great time together with our friend Al.

And to end this post - we would like to write some words in English to Al and the rest of the gang! Al, you're the greatest! Thanks a lot for making our stay in Jamiaca even more perfect. We had a great time with you, and thanks for forcing us out of the beach and out to the reefs - it did us good! :) Hope you had a safe trip back to the States, and if you ever change your mind about New York, let us know! Say hello to Jack and Renny (hope I spelled that right!) from us! Andy, Mette, Monica and Ruthie.