Sommer, sol og strandliv

Hei igjen alle sammen!

Her kommer siste blogginnlegg fra afrikaturen. Siden de to dagene i masaileiren (som for øvrig endte med en ukjent mengde loppebitt)har vi busset til Mombasa, Kenya og tilbrakte et par fantastiske dager på de flotte strendene litt sør for byen. Det ble noen etterlengtede late dager, med mye sol og fantastisk mat på kveldene.

Etter en dag i Mombasa fartet vi sørover til Dar es-Salaam og tok ferja ut til Zanzibar for flere late dager i solsteika. Den siste uka har vi tilbrakt i Nungwi på nordspissen av øya. Her er det nydelige strender, azurblått hav og deilig mat - med andre ord en genial avslutning på turen vår!

Det er kanskje litt råfrekt overfor dere å klage på varmen, men vi gjør det nå likevel. På dagen er det rundt 35 grader og sola steiker, da er det deilig å kunne dyppe seg i den 28 grader varme sjøen. Vi er i alle fall fornøyde med å være knallbrune i desember - alle unntatt Mette som må holde seg i skyggen på grunn av bivirkninger fra malariatablettene.

Ellers har vi ikke gjort all verdens - Mette og jeg har fått tatt oss et par dykk. Ikke det mest spennende å se, men vi fikk da med oss noen fisker og skilpadder.

Legger ut noen misunnelsesverdige bilder fra de siste dagene, ønsker dere en god dag i kulda og sludden der hjemme:)

Mandag reiser vi tilbake til Dar es-Salaam og tirsdag flyr vi hjem og lander i Oslo 23.30 på kvelden. Vi sees snart!

Reisegjengen.

To dager i Masai-land

Hei igjen - nå er bloggen atter oppdatert, og denne gang med bilder. Hurra for det "raske" nettet i Kenya!

De siste dagene har det ikke skjedd all verdens. Vi har forlatt Tanzania for noen dager og busset til Mombasa, den største kystbyen i Kenya. Her nyter vi late dager på stranda, litt sør for Mombasa. Herlig å se at brunfargen får satt seg i desember:)

Rett før vi forlot Tanzania, fikk vi den unike muligheten å tilbringe to dager med en masai-familie, noen mil utenfor Arusha i Nord-Tanzania. Takket være Jan Gunnars kompis, Isaya, fikk vi lov å møte familien hans og se hvordan masaiene lever. Og her var det mildt sagt en total forskjell fra vår måte å leve på!

Det var nesten som om tida ble skrudd flere tusen år tilbake, og det ble et fascinerende møte med et fantastisk stammefolk. Maken til kloke, humoristiske og sympatiske mennesker skal en lete lenge etter. Vi ble tatt imot med åpne armer og ble tilbudt både geitemelk-te, maisdeig og annet som masaiene lever av. Faren til Isaya har to koner, og hver av konene bodde i hver sin leirhytte (laget av leire og kumøkk).

I tillegg bestemte familien at de skulle slakte ei geit til ære for oss og som takk for at vi kjøpte to kyr til familien. (Masaienes myntenhet er kyr, derav masai-utrykket "Tid er ku") Vi fikk overvære slaktinga, og fikk også tilbudet om å slurpe i oss det ferske geiteblodet (noe vi høflig takket nei til.)

Kveldene ble tilbrakt ute under en fantastisk stjernehimmel, foran bålet og med ekte tradisjonell dans og hopping. Masaiene er kjente for sin hoppe-dans som danses av krigerne - dvs. mennene mellom rundt 15 og 30 år. Hvilken følelse det var å sitte der foran bålet midt i den afrikanske natta og høre de magiske kampropene fra ekte masaikrigere. En opplevelse vi kommer til å huske resten av livet.

Ikke bare fikk vi delte i noe ingen andre turister får, vi fikk også nye venner. Og Jan Gunnar: store hilsener overbringes deg fra Isaya og resten av familien, de kan ikke vente til du kommer tilbake i april.

Legger ut noen bilder fra masaibesøket vårt, bildetekster ligger på bunnen av posten. Har også lagt ut bilder fra safarien vår under her, husk også at du kan trykke på bildene for å få dem større.

Nå nyter vi deilige og solrike dager her i Kenya, og torsdag når vi reisens siste stopp: Zanzibar.

Håper alle har det fint der hjemme! Store hilsener fra reisegjengen

Safari på Serengeti

Heisann!
Vi stortrives her i Tanzania og har hatt noen fantastiske dager med safari i utrolig vakker natur. Vi valgte en grei pakkeløsning til 520 dollar hver med tre overnattinger og mat inkludert.

Det ble en utrolig reise gjennom tre nasjonalparker, med masse spennende dyr, nydelig mat og netter med masse vanvittige dyrelyder. Den ene natta vandret en rekke bøfler rett utenfor teltene våre. Det høres kanskje ikke så dramatisk ut, men bøflene er veldig aggressive og går ikke av veien for å drepe et menneske.

Det største på safarien var definitivt da vi så løver. På en bergknatt lå fire store hunnløver og slappet av i solsteika, og vi kunne kjøre tett innpå. Helt fantastisk å vaere kun noen få meter fra en løve i sitt rette element. I tillegg så vi neshorn, elefanter, sjiraffer, bøfler, sebraer, hyener, sjakaler og masse andre spennende dyr. Den siste dagen var vi i Ngoro Ngoro, et krater som en gang var Afrikas høyeste fjell. Et kraftig vulkanutbrudd gjorde imidlertid at fjellet kollapset og dannet et digert krater med masse fruktbar beitemark for villdyrene. Det var en storslagen opplevelse å stå nedi det enorme krateret og kikke rundt, for min del er Tanzania et av de aller vakreste landene jeg har vaert i.

Lørdag reiser vi til Mombasa, Kenya for noen deilige og late stranddager, deretter følger ti nye dager med - nettopp strandliv - på Zanzibar. Håper dere nyter sludd og regn der hjemme:)

Store hilsener fra Anders, Mette, Theis og Ragnhild. (klikk på bildene for å se dem i stort format.)

Folkemord og framtidstro

Heisann!
Naa er vi i Arusha, Tanzania og holder paa aa ordne safari fra loerdag og fire dager framover. Gleder oss til aa see loever og elefanter!

Vi har det fin-fint og har nettopp kommet fra Rwanda, et land mange groesser av. Det er det imidlertid ingen grunn til, Rwanda er ett av de flotteste landene jeg i alle fall har vaert i. Menneskene var superhyggelige og saa glade for at turistene vender tilbake. At over 700.000 mennesker ble slaktet ned for kun 13 aar siden, var det ingen spor av i dag. Hutuer og tutsier eksisterer ikke lenger, naa er det kun "rwandere", og folk lever tilsynelatende fredelig side om side.

I Kigali var det naturligvis minnessenteret for folkemordet som var det store for vaar del. En sterk utstilling, med sterke bilder og grusomheter. Utrolig at mennesker kan faa seg til aa gjore noe slikt, men ogsaa godt aa se at et samfunn kan komme seg videre etter noe saa blodig som folkemordet i 1994. Utenfor senteret laa det en rekke betongblokker (se bildet oeverst). Under hver blokk var det en massegrav, med tilsammen 50.000 mennesker. Aa se et skilt hvor det staar "Please, do not step on mass graves" gjorde i alle fall intrykk paa meg.

Onsdag floey vi i propellfly fra Kigali til Kilimanjaro. Flyselskapet var Rwandair (garantert svartelistet av EU), og det var overhodet ingen sikkerhetsinstrukser eller noe. Turen gikk imidlertid fabelaktig, og vi var storfornoeyde! Her i Arusha er ogsaa Rwanda-tribunalen, saa i dag fikk vi med oss litt av rettsforhandlingene til noen av dem som staar tiltalt for folkemordet i 1994. Veldig spennende!


Fikk ikke tid til aa laste opp flere bilder, nettet her i Oest-Afrika er som en reise tilbake til 1996 med modem og sider som slutter aa laste naar de foeler for.. Aaaargh! Det siste bildet er av oss i Kigali, en flott utsikt over en flott by. (La vel egentlig ut det bildet, slik at foreldrene vaare kunne se at vi har det greit!) Vi har det storveis og gleder oss til safari! Flere oppdateringer og bilder kommer snart. Anders og gjengen.

Utrolige Uganda!

Hei igjen, alle sammen!

Her kommer en etterlengtet oppdatering fra oss afrikafarere, dessverre uten bilder denne gang (orker ikke tanken på å laste opp bilder på et utrolig treigt ugandisk nett..)

Vi har det superbra, og koser oss i tropiske Uganda, på nordsida av Victoriasjøen. Et utrolig nydelig land med store kontraster - spesielt i forhold til det vi er vant med i den vestlige verden. Her mangler mye grunnleggende, som skolegang, helsetjenester og infrastruktur. Veiene er humpete, og strømmen kommer som det passer den. Først 22 timer med strøm, deretter 26 timer uten. Grunnen er helt enkelt at Uganda ikke klarer å produsere nok energi til å kunne dekke behovet. Uvant for oss bortskjemte nordmenn!

Kampala, hovedstaden her i Uganda, er et kaos av mennesker, humpete "fortauer", minibusser og mopeder. Og midt i infernoet elter vi rundt, utrolig at det går så godt som det gjør! :)

Ukas store hendelse var utvilsomt raftinga i Nilen. Vi tok buss til Jinja, rundt åtte mil øst for Kampala. Nilen starter fra Victoriasjøen og slynger seg nedover mot Middelhavet utenfor Egypt. Vi raftet altså ved Nilens kilde, blant krokodiller og tsetse-fluer, og ned noen vanvittige stryk med enorme bølger. Det var en utrolig følelse å bli slynget ut av gummibåten og uti Nilens frådende vannmasser, vi har masse fantastiske bilder, så følg med når nettet blir raskere i Tanzania (forhåpentligvis!).

Lørdag slenger vi oss på bussen til Kigali, Rwanda. Der blir minnesmuseet for folkemordet i 1994 det store høydepunktet (om man kan kalle noe så dystert for et høydepunkt..) Spennende blir det uansett. Etter et par dager i Rwanda, reiser vi videre til Tanzania for safari i Serengeti!

Vi har det storveis og holder oss unna malariamygg, slanger og tsetse-fluer! Håper dere der hjemme har det fint, holdt oss oppdatert om tingenes tilstand og nyheter! Store klemmer fra Anders, Mette, Theis og Ragnhild

Sprøe Johannesburg

Hei på dere!
Nå har vi tilbrakt et par dager i Johannesburg, og hvilken gla'merkelig by! Her er det så farlig at alle hus er innegjerdet bak høye murer, piggtråder og elektriske gjerder. Vi bor på et hostell på den "riktige" sida av byen, og her får vi ikke lov å gå noe sted uten å bli kjørt over alt. Vi føler oss som i et fengsel! I går klarte vi å snike oss ut til et superamerikanisert spisested og dørvakta møtte oss med følgende kommentar: "Did you guys walk?!?" Ergo- i denne byen går man aldri, man blir kjørt over alt!

Ellers har vi vært i Apartheid-museet, ganske morsomt at man har et museum over noe som på mange måter eksisterer fremdeles. Selv om apartheid offisielt ble avskaffet i 1994, er det fremdeles enorme ulikheter mellom de rike hvite og de lutfattige svarte. Det er vondt å se den grusomme urettferdigheten, og måten de overlegne hvite fremdeles behandler afrikenerne på. Utrolige ti millioner sørafrikanere har hiv/aids, noe som tilsvarer 25 prosent av befolkningen - og en trenger ikke være noen Sherlock Holmes for å forstå at de fleste av disse er svarte.
I tillegg er mange av de hvite svært overvektige, mens de svarte er slanke og tynne. Ingen tvil om hvem som gosser seg mest her, nei. Og for å slippe unna all kriminaliteten og de "farlige svarte", gjerder altså de hvite seg inn bak piggtrådgjerder og alarmsystemer. Helt sykt.

I dag var vi i Soweto, slummen der Nelson Mandela og Desmond Tutu vokste opp. Her startet også de store opptøyene som var begynnelsen på slutten av apartheid-regimet. Veldig spennende å få se dette, og ikke minst gøy å endelig få se det ekte Sør-Afrika!
Vi har det fin-fint, og i morra (søndag) flyr vi til Entebbe, Uganda. Det blir helt vanvittig å komme dit, vi gleder oss!
Håper alle har det flott hjemme i kulda - ny rapport følger snart!
Hilsen Mette, Theis og Anders

Danser med haier

Heisann!
Her følger en oppdatering fra oss i Sør-Afrika, og vi trives fremdeles like godt her på Afrikas sydspiss!


Den desidert største begivenheten for oss hittil, skjedde i dag: da svømte vi nemlig med hvithaier, verdens farligste haiart! Vi ble stappet oppi et lite bur og ble deretter senket ned i sjøen. Og der, bare et par meter unna oss, svømte beistene! En helt fantastisk opplevelse, til sammen så vi fem hvithaier. Helt imponerende!

Ikke fullt så imponerende var reisefølget vårt, bestående av noen briter, italienere og andre EU-borgere. Til sammen var vi 20 stykker,og åtte av oss skulle se haiene fra buret, resten skulle foelge med fra båten. Vi ble alle fortalt at det ville bli røff sjø, men tror du ikke de walisiske husmødrene og de italienske småbarnsforeldrene gomlet og åt seg gjennom hele morgenen? Og for det måtte de i sannhet betale, en etter en måtte de bukke under og lene seg over rekka og spy. Så ille var det at italienerne måtte kaste ungen til mannskapet for å kunne få spydd. Dermed fikk tre firedeler av gjestene ikke se annet enn frokosten i retur. Vi slapp heldigvis unna, men så er vi jo naturligvis ekte sjøulker fra Farsund! (Og Gunvor og Monica: dette var for småbølger å regne, turen var ikke i naerheten av Blue Hole-turen i Belize!)

Ellers har vi besøkt Kapp det Gode Håp! Olav, kjaeresten til Pernille, kjørte oss til det sørvestligste punktet i Afrika. Det er her Det Indiske Hav og Atlanterhavet møtes, og mange skip har måttet gi tapt her. Et fantastisk skue!

Torsdag flyr vi fra Cape Town til Johannesburg - for øvrig verdens nest mest kriminelle storby i verden (Bogota i Colombia er visst nok den verste. Kabul og Bagdad er ikke medregnet)Men for å berolige dere foreldre, har vi skaffet husly i en svaert trygg del av byen, så ingen fare med oss!

Nå skal haifesten feires med et festmåltid og påfølgende kortspilling her i Cape Town! Det kommer en oppdatering før vi reiser til Uganda søndag, så følg med og fortsett å kommentere!

Store hilsener fra Afrikagjengen

Bildetekster:
1. Dette synet moette oss i dag! Helt fantastisk opplevelse!
2. Her senkes vi ned i haiburet, klare for aa se havets farligste rovdyr ansikt til ansikt.
3. Klare for hvithaidykking.
4. Gjengen samlet paa Afrikas sydvestligste punkt.
5. Smaa, soete afrikanske pingviner eltende rundt paa stranda. Dyrelivet er fascinerende, og vi maatte braastoppe paa hovedveien paa grunn av en skokk bavianer som kom rekende over veibanen.

Herlige Afrika!

Ragnhild, Theis og Anders nyter sørafrikansk vin - helt nydelig!

Heisann!

Etter en lang reise har vi endelig kommet oss til Sør-Afrika, det etter en tolv timer lang flytur med britisk flymat, sutrete småbarn og trange seter. I tillegg funket ikke tv- og videosystemet, så det ble en laaaang reise..

Desto større var gleden da vi kom fram til Cape Town og Pernille og Ragnhild sto klare til å ta oss i mot. Så da suste vi til Stellenbosch i en gammel og sjarmerende Mercedes, og Pernille lar seg ikke vippe av pinnen av venstrekjøringen her. Til tross for at vi forvirrede til stadighet skvetter til når vi suser inn i rundkjøringer og motorveier i "feil" retning..

Ellers har vi hatt en gla´dag i Stellenbosch, en by med 60.000 innbyggere en halvtimes tid utenfor Cape Town. En veldig spesiell by, der de hvite bor i sentrum og de fargede bor i såkalte townships (evnt. slum på godt norsk). Et veldig adskilt samfunn, som i all sin tydelighet viser at det ikke er så lenge siden apartheidregimet tok slutt. Fascinerende er det uansett!



Foruten soving gikk dag 1 med til vinsmaking på flere av Stellenbosch sine 200 vingårder - her er det mye god vin! Vi ble lettere brisne etter vinturneen, så vi flesket til med en frekk biffmiddag. Nesten som Argentina dette: mat, vin, mat, vin..

I morra skal vi til Kapp det gode håp og deretter til Cape Town. Onsdag reiser vi til Durban og videre til Johannesburg på fredag - gleder oss til å se mer av dette flotte landet. Håper dere koser dere der hjemme i nord, her ventes det sol og 25 grader i morra, hvilket høres helt kurant ut!

Ny post kommer mot slutten av uka - følg med!

Reisegjengen.

Åtte dager igjen!

Ja, folkens - nå skal vi ut og elte igjen! Og når det er tur, er det blogg! Denne sida blir oppdatert underveis på turen, så følg med oss her. På menyen til venstre finner du reiseplan, en uhøytidelig gallup (med svarplikt), samt arkiv og bilder fra den fantastiske Amerikaturen våren 2007.

Tanken på en deilig Afrika-tur nå i sure november og desember er jo ikke akkurat ukurant. Vi lover å tenke mye på dere der hjemme mens vi suser rundt i 30 varmegrader i seks uker.

Til Ragnhild og Pernille: gleder oss enormt til å treffe dere!! Bare ei drøy uke igjen!

Store klemmer fra Mette, Theis og Anders

Turen 2007

Mine damer og herrer, så dere trodde bloggen var død? Det er den ikke, for nå kan vi presentere noen herlige filmsnutter og bilder fra den fantastiske reisa vår. Takk til Monica for en fantastisk jobb! Se og gråt:

Dette gjør vi nå!

Mette (Methr): Jobber denne sommeren på Byggeklossen i Farsund, et avlastingshjem for barn og unge. Om et par uker flytter hun til Oslo, men framtida er ennå uviss.
– Jeg savner redselen for å ha en 17 meter lang og 36 meter bred boaslange bak meg. Det skjer jo ingenting, og jeg vil ut og reise så fort som mulig, sier Mette i en kort kommentar før hun suser avgårde i sin lyseblå VW Polo.

Monica (Mánaikjai): Har denne sommeren jobbet for Valle kommune med ansvar for plenklipping og sentralbord. Flytter om et par uker til Oslo og har allerede meldt seg på vekterkurs.
– Eg ser fram til å kome til Oslo, det har vore tungleik å kome heim att. Eg gledar meg til å ta fatt på ein haustsesong i Oslo, men vil ut og reise snart igjen, sier Monica solbrun og smilende til storeallverden.blogspot.com.

Gunvor (Gvainfváðr): Denne dama har alltid mange jern i ilden. Denne sommeren har Marit og Theis flyttet til Kristiansand, noe som har vært svært gjennomgripende for Gunvor "Gvainfváðr" Árinn. Ellers har hun stått trofast bak disken på Esso i Valle og drukket kaffe med venner. Om ikke lenge tar også Gunvor turen til Oslo, hva hun skal gjøre der er foreløpig ikke kjent.
– Det er helt ááááárrrrinn at turen er over, men jeg gleder meg til mimrestunder i Oslo med kaffi og røyk, sier en lettere fnisen Gunvor til storeallverden.blogspot.com.

Anders (Andrès): Har nok en sommer jobbet for Farsunds Avis og laget både store og små saker. I midten av måneden reiser han tilbake til Oslo, der han har bodd siden 1999. Hva han skal gjøre, vet han ennå ikke.
– Jeg savner turen, og det er helt merkelig å tenke på at vi har reist i fem måneder denne våren. Jeg satser på å få meg en jobb så fort som mulig, sier en velopplagt og smilende Anders hemmelighetsfullt.

Lene (Læææne): Har riktig kost seg i Valle denne sommeren, spesielt fornøyd er hun med at H&M-jobben venter på henne i Oslo. Nå er Lene på vei tilbake til hovedstaden, noe hun gleder seg til.
– Turen var fantastisk, selv om det var mye prat om alt som skjedde "før Lene kom". Ew og faitai! Vil ut og reise igjen snart, men nå er det Oslo som venter, stråler Lene mens hun gjør sin velkjente trutmunn til fotografen.

Et farvel fra USA

Hei på dere - her kommer turens siste bloggpost! Dessverre uten bilder, siden hostellet ikke godtar at vi plugger inn verken kabler eller cder, men skal få lagt inn bildene til helga!

De siste dagene har vi storkost oss helt ut til fingerspissene her i New York - hvilken genial by! Her har reisegjengen delt seg opp og gjort forskjellige ting, men enkelte severdigheter har vært felles for alle: shopping, Frihetsgudinnen, shopping, Ground Zero, Times Square, shopping, byturer, Empire State Building, Central Park, sa jeg shopping?? Det er med andre ord ikke bare beina som får gjennomgå her i NY, også VISA-kortene har tøffe dager.. Like greit å bruke opp pengene nå!

New York tilbyr også mye krydder for sansene, og alle er enige om at her vil vi tilbake!
Det eneste som er litt trist, er at turen vår nå nærmer seg slutten etter så lang tid på reisefot.
Blir veldig rart å komme tilbake til Norge, men også koselig å treffe familie og venner igjen - vi gleder oss til å se dere! Vi gleder oss også til enkelte ting, blant annet: dyner, privatliv, doer som ikke tetter seg, Norvegia, grovbrød og å kunne kommunisere med fremmedfolk på sitt eget morsmål!

Vi reiser som planlagt hjem torsdag og lander på Gardermoen klokka 12.30 fredag. Mette skal imidlertid ikke hjem riktig ennå, hun fortsetter turen til Canada og kommer først hjem 12. juni - heldiggrisen!

Tusen takk til alle som har fulgt med på bloggen, og takk for alle koselige kommentarer! Det har vært en sann fryd å fore dere med nyheter og hendelser gjennom Karibien, Nord-, Sentral- og Sør-Amerika i fem måneder. Haper dere har kost dere med bloggen like mye som vi har!

En stor hilsen fra Mette, Gunvor, Monica, Lene og Anders - og naturligvis også Hanne og Theis Rune som har vært med de siste ukene!
Tusen takk for en flott tur!!

New York, New York

Hei på dere!
En kort oppdatering fra reisegjengen som nå har nådd turens siste stopp - New York! Hanne ankom storbyen onsdag, mens Theis Rune kom torsdag morgen. Resten av oss hadde en lang og strabasiøs ferd fra Sao Paulo og opp hit, som inkluderte tre flyturer og to stopp. Med andre ord halvannet døgn uten søvn, men uansett: nå er vi her!
Det perfekte med å vaere i Junaiten er å endelig kunne snakke engelsk og å gjøre seg forstått uten å knote i vei med spanske og portugisiske gloser!!
Nå ser vi fram til ei uke med mye gåing, sightseeing, shopping, byturer og kaffedrikking på Starbucks! Følg med på bloggen for en oppdatering ei gang uti neste uke - sannsynligvis turens siste bloggpost!
Store hilsener fra gjengen!

Hipp hipp hurra!

Ja, det har virkelig vært grunn til å feire her i Rio de siste dagene! Først 17. mai, og deretter Mettes aller første 29-årsdag...
Dagene flyr her i Rio, og vi fem i den indre "reisekjernen" har allerede vært her i over to uker! Den siste uka har naturligvis vært innholdsrik, og på selveste Grunnlovsdagen fant vi ut at vi skulle vende snuta mot gamlelandet og være litt stolte av lusekofter, fjorder, fjell og klippfisk. (Når brasilianerne hører at vi er norske, vil de alltid ha greie på hva "bacalao" heter på norsk. Skuffelsen er derfor alltid like stor når vi sier at det heter "bacalao" på norsk også.)

<-- Slik tilbrakte vi første halvdel av 17. mai. Ikke akkurat regnvær, fulle bunadskledte tenåringer og sutrete unger!

Vi troppet opp i finstasen og inntok den skandinaviske sjømannskirka her i byen. Stor var derfor overraskelsen over at selv de geistlige følger med i tida ved å sette selveste 17. mai-feiringa ut på anbud. Norsk Hydro, avdeling Brasil hadde trukket det lengste strået, og dermed måtte vi på nytt kaste oss i drosjer for å få med oss festlighetene i et av Rios aller aller fornemste strøk.

<-- Den overdådige Hydro-festen fikk besøk av backpackere.

Og i palasset til Hydro-sjefen var svømmebassenget byttet ut med kvapsete ambassadebarn, frustrerte direktørfruer og Armani-dresskledde blåruss i 30-åra. Da vi kom uten invitasjon og følte oss svært utilpasse, bestemte vi oss like så godt for å kræsje hele Hydro-herligheten. Vi forsynte oss med andre ord frekt og grådig av den gratis Hydro-vinen som florerte på festen. Klokka 23 ble vi bedt om å gå, noe som passet oss utmerket. Vi hadde tross alt fått feiret 17. mai med andre nordmenn, og det med gratis mat og drikke - det blei en perfekt nasjonaldag, eller Nationaldag som det het i Hydro-hagen.

<-- Mette overraskes på senga med kake, gaver og ballonger.

Etter en forholdsvis rolig 18. mai, brakte det på nytt løs lørdag 19. mai - Mette sin bursdag! Og som seg hør og bør, blei den tilbrakt på McDonald´s med Big Mac og andre ting som ødelgger regnskogen. Vi var riktig storfornøyde med middagen, og fortsatte med bytur og fest!
Tirsdag reiser vi til São Paulo og flyr videre til New York torsdag. Elisabeth, Anita, Eli, Siri og Helene reiser hjem. Dermed reduseres reisegjengen til sju den siste uka i Junaiten, og vi er klare til å bytte ut strand og sol med skyskrapere og Starbucks! Nå begynner det også å gå opp for oss at det kun er halvannen uke til vi skal hjem, men foreløpig prøver vi ikke å tenke så mye på akkurat det!
Ha ei fabelaktig pinse der hjemme, og fortsett å kommenter på bloggen! Store klemmer fra oss i Rio.

Dagen vi møtte Jesus

<-- Han der oppe.

Vel, kanskje møtte vi ikke Jesus på en åndelig måte, men statuen var like fullt et imponerende skue.
Helt øverst på en av byens fjelltopper (ikke Sukkertoppen, slik alle tror) står statuen der og våker over Rio. Helt fantastisk nydelig utsikt over byen også, med full oversikt over Ipanema, Copacabana og hele herligheten! Dermed blei det en perfekt start på uka!

<-- Gjengen samlet foran den største helten for de fleste latinamerikanere, pluss en milliard andre mennesker. Den siste uka har paven vært på besøk i Brasil, noe som har vært reineste julekvelden for de superreligiøse brasilianerne.

Tirsdag viste ikke været seg fra sin beste side, dermed valgte vi å gjøre noe fornuftig, nemlig å reise til slummen i Rio, de såkalte favelaene.
Rio har over 60 favelaer, den ene farligere enn den andre, og turister skal egentlig ikke gå inn i favelaene. Vi hadde imidlertid hooket opp med turgaiden Walter som tok oss trygt inn i den største favelaen Rosario. Først i minibuss, deretter bakpå hver vår moped som suste opp de kronglete og smale gatene!

<-- Fabelaktig utsikt over deler av Rio.

I Rosario bor over 300.000 mennesker (mer enn hele Agder tilsammen!) og under mer eller mindre gode kår. Den ekstreme fattigdommen og kriminaliteten så vi heldigvis lite til, kanskje siden Rosario er en av de "beste" Favelaene i Rio de Janeiro. Uansett blei det en annerledes dag, og en opplevelse som nok gir et mer realistisk bilde av storbyen enn det Ipanema gjør.

<-- Vakkert, men fattig. Slummen i Rosario frister lite.

Likevel slipper heller ikke Ipanema unna virkeligheten, det fikk dessverre Gunvor og Mette erfare ved 19-tida søndag kveld. På vei hjem fra butikken som ligger ett minutt unna leiligheten, blei de to utsatt for ran. Tre unggutter omringet plutselig Gunvor og Mette, og den ene guttevalpen fikk rasket med seg kameraet til Mette. I tumultene fikk en annen snasket med seg Gunvors nye kamera og noen kontanter. Heldigvis gikk det veldig bra med ransofrene, og forsikringen dekker de stjålne kameraene. I tillegg var de fleste bildene allerede brent på cd-er. Og uansett hva dere har hørt av Gunvor og Mette, så sto det ikke om livet! :) Men like fullt: her i byen går du ikke alene om kveldene!

<-- Flere i gjengen slang seg med på fotballen med de lokale barna.

Til tross for ran og skyer, storkoser vi oss her i Rio! Naboklagene strømmer på, og pengebeholdningen skrumper inn! Om et døgn er det selveste 17. mai, noe vi feirer ved den skandinaviske sjømannskirka her i byen - gleder oss til å spise vafler igjen!
Håper alt står bra til der hjemme, og keep them comments comming!
Store klemmer fra oss i Rio

Brassespark på hjemmebane

Rio de Janeiro (ANB) Flamengo 2 - Palmeira 4: Etter å ha fulgt hverandre tett i en tidvis jevn kamp, dro gjestene fra mot slutten.
Jada, vi har vært på fotballkamp, noe som burde være en selvfølge her i fotballens andre hjemland! Med brask og bram inntok vi Maracanã fotballstadion søndag ettermiddag. Kampen sto mellom Flamengo fra Rio de Janeiro og erkerivalen Palmeira fra storebror São Paulo. Til tross for at kun rundt 10.000 av de 100.000 ledige setene var opptatt, var det fullt liv og stormende jubel under hele kampen - som bare brasilianerne kan det!

<-- Gjengen samlet til fotballkamp i Rio!

Her var det naturligvis obligatorisk fiendskap mellom supporterne, og alle - fra lillegutt til gamlemor på 80 - viste fingeren og kom med mindre flatterende portugisiske gloser til motstanderne. Og til tross for at hjemmelaget tapte grundig, blei det en perfekt og stemningsrik dag med fotball!

Ellers går livet sin vante gang her i Rio de Janeiro. Onsdag kom Hanne og Eli (og ja, Marta, nå er Salvesen-søstrene samlet, noe som høres!) og torsdag kom Anita, Elisabeth og Theis Rune (ikke Theis Valleprest, men du er hjertelig velkommen, du også!). Dermed er vi hele ti stykker samlet til fest og moro her i Rio! Leiligheter har vi også fått, noe som er helt fantastisk etter fire måneder med ungdomsherberger fulle av gitarspillende idioter, liksom-hippier og andre som skal "finne seg sjæl"! Riktignok har vi allerede fått flere naboklager, hvilket ikke er noen bombe i og med at ingen av oss er særlig lavmælte.

<-- Heia Guri! Til tross for hard motstand og noe surmuling, fikk Anders samlet troppene til å se Grand Prix på spansk tv!

De siste dagene har naturligvis blitt tilbrakt på stranda, og de nyankomne har rukket å bli riktig så brune allerede! Takket være spansk tv, fikk Anders også med seg Melodi Grand Prix og tvangspåla likesågodt alle andre til å heie fram Guri (hvilket skulle vise seg å være nytteløst..)!



<-- Badet i den ene leiligheten. Nyoppusset og fresht!

Tid for fest har det naturligvis også blitt tid til! Og heldigvis er det enda halvannen uke til med sol og strand før New York venter 24. mai!


Stor klemmer fra alle oss i Rio!

Endelig i Rio!

Hei igjen, og klart for det første blogginnlegget i mai! Dessverre uten bilder denne ganga, siden hostellet vårt har strenge regler for hva som kan plugges inn på datamaskinen..

Siden sist har vi faktisk vært i fire forskjellige land! Forrige søndag forlot vi Chile og kom tilbake til Buenos Aires, Argentina for tredje gang! Etter to netter startet siste innspurt - reisa til Rio!
Første steg var en båttur "over sundet" til Uruguay.
Vi var to dager i vakre Montevideo, som viste seg å være en meget fresh by! Problemet var bare at vi kom til Montevideo 1. mai. Og siden Sør-Amerika gjerne er litt mer sosialistisk enn vi er vant med, er arbeidernes dag enda mer hellig enn i Norge. ALT var med andre ord stengt, byen lå øde, og vi måtte til slutt betale en uteligger for å vise oss en åpen restaurant!

Etter Montevideo begynte maratonet - to døgn i buss opp til Rio de Janeiro. Først av alt var vi spente på hvordan grensepasseringa inn til Brasil ville gå. Vi var nemlig en svipptur innom Brasil da vi så Iguazufossene, og i farten glemte vi å få stemplet oss ut av landet. Dermed var vi teknisk sett allerede i Brasil da vi kom til grensa halv to på natta. Det kunne imidlertid ikke vært noe mindre problem, og vi ble nok ei gang stemplet inn i Sør-Amerikas største land!
Dermed har vi unnagjort 12 timer og deretter 26 timer i buss, lørdag kveld kom vi fram til Rio de Janeiro og behagelige temperaturer på rundt 30 grader - endelig!!
Søndag ordnet vi også leiligheter, slik at husly er ordnet til Anita, Theis, Elisabeth, Hanne og Eli kommer på torsdag! Så om et par dager er gjengen samlet og klare for to herlige uker i Rio!
Ny oppdatering med misunnelsesverdige strandbilder kommer i løpet uka, så følg med!
Store klemmer fra reisegjengen!

Behagelige dager i Andesfjellene

<-- Starbucks - stamplassen vår den siste uka!

April nærmer seg slutten og på tide med et nytt blogginnlegg! Ikke all verden å melde fra oss, den siste uka har nemlig vært ganske rolig og avslappende for vår del.

Tirsdag forlot vi vakre Valparaiso og satte kursen mot Chiles hovedstad, Santiago.
Santiago er imidlertid ganske lik andre storbyer: stor, bråkete, forurenset og forvirrende for nye besøkende. Heldigvis er byen omgitt av vakre Andes-fjell, som ga en utrolig vakker utsikt hvor hen vi befant oss i byen.
I tillegg hadde Santiago sin gavmilde andel Starbucks-kafeer, noe som passet oss veldig greit! Dermed ble det mange deilige og avslappende ettermiddager med frappucinoer, hvit mocca-kaffe og annet snask!

"Hotellet" vårt er også verdt å nevne. Ikke hadde personalet nøkler til dørene, det måtte vi da vel selv kunne ordne?! I tillegg var det mistenkelig mange par som la seg inn seint på kvelden, så her var det husly og hygge for alle, men vi var fornøyde med et stort kjøkken og en stor tv som ble mye brukt!
<-- Foran presidentpalasset i Santiago.



Ellers blei det tid til å leke turister også, blant annet presidentpalasset der diktator Augusto Pinochet tyraniserte landet på 70- og 80-tallet. Pinochet døde forresten rett før jul, noe som skapte oppstandelse i landet. Spliden var omtrent som dette: "Skal vi hedre ham med en statsbegravelse?" eller "Måtte han brenne hardt og lenge!". Ting har heldigvis roet seg nå, og Pinochet fikk noe som blei kalt en "militær begravelse", slik at alle blei fornøyde. Det var dagens lille, obligatoriske politisk-historiske lekse.
Nå er vi tilbake i Buenos Aires, og tirsdag starter ferden oppover mot Rio de Janeiro, Brasil. Første stopp blir Montevideo, hovedstaden i Uruguay. Og rundt 7. mai skal vi være på plass i Rio for å finne leilighet før resten av gjengen kommer den 10. mai. Da blir vi en 10-12 stykker samlet, klare for å ta Rio med storm!!
Store klemmer fra gjengen - fortsett å kommentere og maile oss!

På plass i Chile - oppdatert!

<-- Jentene samlet i en av Valparaisos mange bratte gater. (Ja, det er kaldt her..)

Hei igjen - ja, da har turen gått over i nok en ny fase! Lørdag reiste Jorunn hjem, og vi er nå fem på tur.
De siste dagene har vi tilbrakt i Buenos Aires. Vi syntes det var på tide å bli litt bedre kjent med byen, derfor kastet vi oss på en citytour. Her blei vi busset rundt i byen og fikk se palasset der Evita Peron talte til ekstatiske folkemengder, vi fikk se kirker, forurensede elver, fotballanlegget til byens fotballag Buca Jr. Hadde ikke gaiden pratet så utrolig knotete og dårlig engelsk, hadde dette vaert en riktig så flott bytur!

<-- Vakre og fargerike Valparaiso, Chile!

Siste kvelden med Jorunn ble naturligvis markert med en sedvanlig biffmiddag, før vi av alle ting endte opp på bingo! Og gjett om pesosene fikk bein å gå på - vi ble alle fullstendig hekta! At tallene blei lest opp i hui og hast, og på spansk, var ingen problem - vi var ustoppelige og vant selvfølgelig ingenting..

<-- Denne biffmiddagen var det vaar alles kjaere Tante Emmy som spanderte! Tusen takk, Tante - biffen smakte fortreffelig - og vi gleder oss til aa smake enda bedre biffer med deg og Onkel Magne til sommeren!

<-- Typisk bybebyggelse i Buenos Aires.

Lørdag sa vi farvel til Jorunn og fløy videre til Santiago, Chile. Dette var opprinnelig ikke en del av planen, men hva gjør en vel ikke for enda flere stempler i passet?! Nå holder vi til i trivelige Valparaiso, ved Stillehavskysten en drøy time utenfor Santiago. Byen er omgitt av et titalls fjelltopper, og bebyggelsen klatrer oppover fjellskråningene. Så vakkert er det, at FN har satt byområdet på Verdensarvlista!

Om et par dager vender vi tilbake til Santiago. Der blir vi til søndag 29., da vi reiser tilbake til Argentina og begynner turen oppover mot Rio de Janeiro!
Alt står fremdeles bare bra til med oss, håper dere der hjemme også har det flott! Fortsett å kommenter - store klemmer fra oss i Chile!

Bilder under: Anders og Mette i ekte argentinske tangorytmer. (Legg merke til hvor perfekt kledd vi er for anledninga...)